Skotjernhøyda Tillerås (30.10.2021)

Æremærk!! (som han sa da vi diskuterte hvor vi skulle høre til da skikretsen skulle bli slått sammen med en nabo - han mente Østfold ..)

Så, diskret parkering i rånabilomgivelser ved fylkesvegen, noen kilometer grusvegetappe, så noen få hundre meter til topps. Og det var vel stort sett det ..
ned igjen, og så i henhold til plan for en litt lengre enn minimum - tur med en sjølstendig topp til, sti i vestgående bue mot nordenden av Skibuvannet.
Etter denne idyllen ved det lille Blanketjernet var stien søkk borte. Og flere steder i terrenget nordover kryssa jeg det som skulle vært traseen, uten noen tegn til sti. Myrene var tuete og klønete, og det var først noen hundre meter før brua over utløpet nord i Skibuvannet at åsrabbene kunne tilby noe framdrift.
Klønete også langs nordsida av vatnet, men etter hvert sti og veg. Så dukka det opp et skikkelig klassecrag som tilfeldigvis avgrensa den neste tinden mot sør. Dette varte ganske lenge, og da jeg kunne ta opp i ei ur etter å ha mista en del høgde, var det faktisk så ulendt at en viss forsiktighet var på sin plass. Alpine Østfold ... Til slutt, en uunnselig topp.

Retur via miljøkriminell bilkirkegård, sightseeing i Ørje Altstadt, så lang veg mot nord med vindmøllesilhuetter mot en grå kveldshimmel.