Marivollhøgda & Skagnestjernhøgda - Ringerike (06.11.2021)

Nå var det lenge siden jeg hadde vært på tur ved Sperillen, så formiddagsturen denne lørdagen gikk derfor til noen åser ved denne innsjøen. Det sto mellom 2-3 turalternativer, og litt tilfeldig ble det til at jeg svingte av E16 og kjørte opp mot gården Rustan. Dermed var det Marivollhøgda som ble dagens turmål, med et par ekstra topper.

I veikrysset litt øst for Rustanbråtan var det en bom som nå sto oppe. Siden det var uvisst når denne kunne stenges, parkerte jeg i en liten lomme rett før bommen. Det hadde uansett ikke vært noe poeng å kjøre videre, for etter ca 500 meter så jeg hvorfor bommen sto oppe... Der var nemlig veien stengt på grunn av gravearbeid i en grøft langs veien, og to karer holdt på mens jeg spaserte forbi.

© Nils Haugene

Marivollhøgda ble en lettgått topp å bestige. Jeg kunne vandre på grusvei til den stoppet på like oppunder 400 meters høyde, litt etter Heimdal. Videre derfra var det traktorvei, og den kunne jeg følge til et eldre hogstfelt som begynte å gro igjen med nye grantrær. Da var det ikke igjen mer enn 300 meter til toppen, så her ble det lite trasking i terrenget.

Foreløpig var været bra, men det var meldt tilskyende utover dagen. Det var fin temperatur til å gå i skogen nå etter en frostnatt. Klingemyrene og myrområdene ved Lorteputten hadde vært hvite av rimfrost da jeg litt tidligere passerte disse. For øvrig var det helt bart, og fint å gå.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Mens jeg sto på toppen av Marivollhøgda (536) og fikk i meg litt mat og drikke, kom en elghund pesende og stoppet 10 meter unna meg. Jeg lignet tydeligvis ikke på noen elg, så den strenet snart videre og ble borte. Noen jegere så jeg for øvrig aldri noe til.

Det var lite utsikt å skryte av fra toppen, så etter den korte matpausen ruslet jeg videre, som ble i retning bilen igjen. Men det skulle ikke bli raskeste rute tilbake, for jeg måtte jo plukke med et par topper til...

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra toppen valgte jeg en litt annen rute tilbake til traktorveien, og så samme vei nordover mot Heimdal. I den store svingen ved Heimdal ble det litt for fristende å ta en shortcut ned gjennom den store granskogen, men like etter var det klart for en liten omvei via Skagnestjernhøgda.

Oppover mot Skagnestjernhøgda Sørøst (416) fulgte jeg først en gammel traktorvei. Deretter i terrenget mot toppen, som skulle vise seg å bli dagens høydepunkt. Denne toppen var ganske åpen med utsikt i flere retninger, og berget på toppunktet var dekket med masse lys reinlav. Samtidig klarte sola så vidt å skinne svakt gjennom det tynne skylaget. På turens laveste topp fikk jeg altså dagens fineste opplevelse.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Jeg fortsatte ned mot Skagnestjern, hvor det var nokså vått i myra rundt tjernet. Deretter inn i et søkk hvor det også var ganske fuktig, innen jeg gikk i lyngen opp til høyeste punkt på Skagnestjernhøgda (427). Her var det lite utsikt, men sola ga seg heldigvis ikke, og kastet sine siste stråler for dagen mot toppen mens jeg var der.

© Nils Haugene

Fra høyeste punkt på Skagnestjernhøgda (427) stakk jeg bortom trig. punktet, som er rundt meteren lavere. Derfra ned til en kjerrevei som etter hvert møtte en grusvei. På snuplassen hvor grusveien stoppet, sto det parkert en bil. Her kom jeg inn i et hogstfelt som gjorde det veldig åpent. Mens jeg ruslet nedover veien kunne jeg blant annet se ned mot Sperillen, og over mot åser og fjelltopper på vestsiden av vannet.

© Nils Haugene

Helt på slutten kunne jeg ha fortsatt på grusveien til krysset ved gården Rønning, og så derfra til bilen. Men i stedet tok jeg en snarvei tvers gjennom skogen her.

Start date	06.11.2021 10:45 (UTC+01:00)
End date	06.11.2021 13:19 (UTC+01:00)
Total Time	2h 33min
Moving Time	2h 12min
Stopped Time	0h 21min
Overall Average	3.3km/h
Moving Average	3.8km/h
Distance	8.4km
Vertical meters	398m