Merenmarka (30.10.2021)

Dagens tur ble lagt til Sjåstad og den fineste granskogen i distriktet, Merenmarka. Jeg satte fra meg bilen ved Sjåstad kirke, og med krampefornemmelser i beina fortsatte jeg til fots innover Finnemarkaveien. Målet var 4 koller med fastmerker.
Den første kollen, Lundsåsen ligger ikke så langt inn veien etter at man har lagt bak seg bebyggelsen i Sjåstad. I følge kartet skulle det ikke gå sti opp til toppen av denne kollen, men det gjorde det vitterlig. Det var i det hele tatt mye stier på kryss og tvers, som ikke stod på kartet, og slik skulle det fortsette på turen.
Jeg fant ikke selve fastmerket på toppen, men tok ikke det så tungt. Det er jo som regel bare snakk om en liten stålbolt som sjelden stikker mer enn 10 cm opp av bakken. Jeg ruslet heller ned igjen på Finnemarkaveien og fortsatte turen innover.

Det ble en transportetappe på skogsbilvei inn mot Hestemyr. Jeg gikk ikke fullt så langt som inn til gården der. Like før gården tok det av en sti i retning Kvistås. Jeg gikk inn denne for like tilsides for stien lå kolle 2 i dag, Hestemyr øst. Her fant jeg sågar bolten og ruslet videre i retning Kvistås.

Veien mot topp 3, Dambekkåsen, var en relativt lang marsj gjennom den koselige granskogen som er her. I motsetning til andre steder, så er den ikke tettere enn at det er greit mulig å gå gjennom den selv om man ikke følger sti. I tillegg er det mye mose og gress i bunnlaget, så skogen får en litt friskere farge enn den brune jorda som er så vanlig der skogen vokser tett.
Jeg fikk navigert meg greit opp på Dambekkåsen. Også her fant jeg bolten.

Siste kolle i dag, Skrovle, lå bare noen hundre meter fra Dambekkåsen, og det meste av den turen gikk på sti. Det var bare de siste meterne opp til toppen at jeg måtte kravle litt i steinura. Jeg var nå kommet så langt ut mot Lierdalen, at det fra toppen her var fin utsikt over mot Glasåsen på Tranbysiden. Tåkeskyene kom og gikk litt, så det var ikke så mye mer jeg så herfra i dag.
På toppen av kollen lå det så mye trefall, att jeg droppet å lete etter bolten i det store og hele, og gikk heller i retning sivilisasjonen. Også fra Skrovle gikk det en sti som ikke stod på kartet, som jeg kunne følge ned til bilvei. Denne veien fulgte jeg i en stor slynge rundt jordene i Sjåstad, og i den andre enden av slyngen var jeg tilbake ved kirken.