Ekstreme vindkuler Rustfjellet (11.10.2021)

Høstferie...god klang over det og første ferien min i år attpå...så bare å hive seg rundt.
Pælma alt nytt og uprøvd turutstyr i stasjonskjerra og dro nordover i morratimene.
Parkerte ved Valetjønn i sol og noen få plussgrader. Alt lå til rette for en god høsttelttur i fjellet.
"Jogga" oppetter liene med den nye tungsekken som satt overraskende bra på ryggen og tok igjen en familie på dagstur på vei opp til Rustfjellet.
Litt snikksnakk og på'an igjen. God fart oppetter og fortsatt vindstille.
Rett under den siste lia før toppen brakk jeg noe av mot en pytt jeg hadde sett på kartet.
Vel framme var det fortsatt relativt vindstille, men kjente at noe var i emninga.
Etter ei lita pause før teltoppsetting kom den første vindkula som på ingen måte skulle sette standarden for vindkuler på denne turen....
Skjønte at jeg måtte finne mer le og rusla videre nedover mot et myrtjern. Fant ei pytteliten trivelig plass i dekning bak noen steiner helt utpå ei hylle. Vel, her lå jeg noe i le tenkte jeg og med herlig utsikt til mange kanter attpå. Fram med teltet.....vindstille, men ut av intet et nytt kraftig vindkast og teltet for avgårde ned lia. Her måtte man holde på alt hvis ikke forsvant det!
Uansett om man var forberedt på kraftige vindkast kom de så bust på at det hele blei et problem, ingenting kunne ligge løst eller holdes uforsiktig, sjøl ikke stappes under en stein hjalp.....lurer på hvor mange turer jeg var på for å plukke opp ting......vil ikke vite ;-)
Etter alt var godt forvart i teltet eller under en stor stein, tenkte jeg litt kaffe skulle smakt.
Vel fram med gass og toppmontert brenner rigga jeg det til rett bak en stor stein, vindskjerm hadde liten funksjon i stormkastene, så satset på at dette skulle gå. Ut og hente vann og fyre på. Alt gikk som smurt, totalt vindstille en god periode, men så et vindsmell av en annen verden og vannkjele og brenner føyk av gårde....ække mulig...så var det å slukke full flamme og hente nytt vann. Så var det å bygge opp levegger i stein og denne gangen funket det...kaffen smakte umåtelig godt må vite. Etter kaffen ble det oppretting/justering av telt og legge stein på bardunfestene, før jeg tok turen opp til Rustfjellet. Her blåste det jevnt mye hardere i motsetning til lenger ned, men fortsatt vindkuler som fraktet deg langt av gårde.
Hadde på meg alt som var av medbrakt tøy nå, så ut som jeg var på polekspedisjon!
Karret meg litt ned i lia og tok en kort rundtur i mest mulig le.
Noen ekstreme vindkuler gjorde at jeg så tok turen inn i teltet og sløvet.
Etter ei stund roet det seg litt ned og jeg mekket middag uten alt for store problemer før jeg tok kveldsrunden med kameraet. Vinden hadde nå snudd totalt og kom nå fra motsatt side, da var vestsida av Rustfjellet grei og ty til. Tok en tur bort til Briskesatan av alle plasser men så ingen vondskap der og tuslet tilbake i blåtimen. Mindre vind nå og det så ut til å roe seg....tenkte jeg....

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Men tilbake til teltet var alt forandret seg igjen, minst like kraftige kuler dundret inn teltet med et brak. Faktisk vanskelig å komme seg inn i teltet i de verste røyene. Og like etter kulene totalt vindstille, før det dundret løs igjen. Tror ikke jeg kan huske å ha opplevd makan.
Vel inne i teltet fikk jeg rigget meg godt til og sovnet relativt fort, vente meg fort til den ujevne rivinga og røskinga i telttduken innimellom den totale tystnaden.
Våkna i tretida av et formidabelt brak og hele teltduken trøkka ned i trynet, nok ei fantastisk vindkule dundra inn teltet og omtrent sendte meg ut i nattemørket, men det nye teltet tålte trøkket, takk og pris! Rett etter braket ble det helt stille...leeenge...før ei ny kanonkule traff teltveggen...og sånn gikk natta. Nå stolte jeg på teltet og sovnet igjen og våknet ikke før ved åttetida. Nå var det en jevn kald og kraftig vind som gjaldt, hadde ikke lyst til å stå opp.
Tok en avgjørelse om å komme meg ned fra fjellet så fort som mulig mht vinden, pælma ikke i meg frokost en gang. Men å pakke ned telt, sovepose og annet var på ingen måte lett med kalde fingre og konstant kraftig vind . Var rimelig happy når alt var nede i sekken og kunne tusle nedover i polarantrekket mitt. Ikke lett med tungsekken i den vinden heller.....blei pælma hit og dit av vinden.
Var umåtelig digg å komme ned under tregrensa, sitte i sola, koke kaffe og innta en velfortjent frokost i vindstilla....aaah...ble sittende lenge!
På vei ned bestemte jeg meg for en tur til Furufjellet, siden denne turen ble noe amputert.

Men kjekt å vite at turutstyret fungerer under slike forhold og samtidig kjenne elementene på kroppen, fjellet tar og gir :-)

Slo ikke på GPS'en hverken på kveldsturen eller returen til bilen så det er plusset på.