Tjønnholstinden og trynings (23.08.2021)
Written by ArvinDeep (Jarle Flaglien)
Ascents | Sør for Steinflybrean (1,952m) | 23.08.2021 |
---|---|---|
Tjønnholsoksle (2,145m) | 23.08.2021 | |
Tjønnholstinden (2,330m) | 23.08.2021 |
Start date | 23.08.2021 07:22 (UTC+01:00 DST) |
End date | 23.08.2021 17:53 (UTC+01:00 DST) |
Total Time | 10h 30min |
Moving Time | 8h 15min |
Stopped Time | 2h 15min |
Overall Average | 2.2km/h |
Moving Average | 2.8km/h |
Distance | 22.8km |
Vertical meters | 1,442m |
Lang og krevende tur for meg. Tjønnholstinden har vært målsatt siden 2017, men vær har alltid gjort at det ikke har latt seg gjennomføre.
Denne uken var egentlig satt av - i helhet - til fjellet, men huskjøp og flytting gjorde at jeg måtte avkorte en del. I dag var forøvrig været helt fantastisk. Sol hele dagen og omtrent ikke et vindpust.
Men Are Kalvø har helt rett. "Ikke lytt til erfarne fjellfolk, de ljuger. Lett klyving = livsfarlig klatring osv" Den lette klyvingen opp på høyre side av breen mot Oksle var alt annet enn lett. Jeg måtte klatre, og jeg ble faktisk "fast" der oppe i fjellveggen. Da så jeg mørkt på det. Ikke turde jeg gå ned igjen heller. Så full mental moblisering måtte til, mens jeg skrapet meg opp den siste delen til toppen. Resultatet var oppskrapede knær. Shorts var fint det, men ikke når man drar seg langs rufsete berg.
Før det erfarte jeg at de fotposene jeg kjøpte i 2017, for å forsere Leirungsåe, ikke var tette - slik jeg egentlig hadde forutsett. Så de ble fulle av vann - forsåvidt også skoene inni fotposene. Bomkjøp!
Derfra runden rundt "glopen" og så opp til selveste Tjønnholstinden. Fra denne siden var det lett å komme seg dit. Men derfra ble det skummelt. Hadde lest om en lett passasje på sørsiden og jeg fant den. I og for seg lett, men luftig for en med høydeskrekk. Likevel gikk det bra bort til midttoppen. For å komme opp på den måtte jeg klatre (eller som turfolket sier "Klyve") opp noen meter med ryggen mot stupet. Og når jeg vet at det er 3-400 meter ned, så måtte jeg bare la det være. Videre mot Steinflytinden var jeg sa så skjelven og redd, at jeg valgte å gå ned igjen mot dalen.
For å få med en liten "topp" som var registrert på peakbook, nede på Steinflyene så gikk jeg en liten omvei. GPS'en lurte meg litt og jeg surret litt. I det jeg ikke så hvor jeg tråkket så klarte jeg å tryne. Resultatet var ytterligere oppskrapede knær, kutt i leggen, hoven hånd og en skikkelig vond albue. Kløne! Note to self må være at man alltid, og jeg gjentar - alltid, må se hvor man tråkker - når man går i steinur.
Returen over elva ble uten fotposer, ble ikke våtere uten - så like greit.
Veldig greit å komme tilbake på hytta. Og tur den neste dagen skjønte jeg på kvelden at ikke ville la seg gjøre. Det blir nok rolig morgen og retur hjemover.
Midttoppen og Steinflytinden får jeg kanskje ta en annen gang...
Men at det var en fin tur - det var alle enige om ;)
User comments