Til Kallskaregga og Vassdalshornet (25.09.2021)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det var min sønn Dag som foreslo vi kunne ta denne turen når vi kvelden i forveien drøftet hvor vi skulle legge ut på tur. Han har gått en hel del i fjella i området, og vet om en hel del stier, og hvor det er parkeringsplass å finne etc. Vi parkerte på en åpen plass rett ved veien ved vest-enden av Onilsavatnet [177-160 m.o.h.].

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra stedet der vi parkerte gikk første del av turen langs en skogsvei, og deretter fulgte vi en sti gjennom mer skog og over ei myr. Etterhvert bratnet turen imidlertid til, og stien fulgte ei steinete renne oppover til Kallskaret, som ligger på knappe 1000 høydemeter.

© Atle Solholm

Fra Kallskaret fulgte vi en kant nordover, slik at vi hadde Kallskardalen på venstre hånd og den bratte fjellsida ned mot Tafjorden på høyre hånd. Vi så rester etter noen gamle stier her og der, hvis ikke det bare var dyretråkk, men de var mer eller mindre gjengrodde, så vi gikk egentlig mer etter himmelretningen enn etter stiene. Min sønn hadde vært på Kallskaregga før, og var mer interessert i å bestige Vassdalshornet [1428 m.o.h.] og eventuelt Tolleknivseggen [1530 m.o.h.], og så tenkte vi det kunne være greit å legge turen bortom Geitvikdalen og en knaus rett øst for Geitvikdalen, slik at vi kunne få sett utsikten ned mot Tafjorden.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi passerte et område med glatte svaberg. Disse var i og for seg litt tricky å passere, men ikke verre enn at vi fant en noen sprekker i fjellet, som gav fotfeste nok til at man kunne krysse tvers over. Etter å ha passert svabergene, siktet vi oss inn på ovenfor nevnte fjellknaus og utsiktspunkt, beliggende 1064 m.o.h., og tok oss opp dit (knausen er synlig til venstre i bilde #7). Herfra var det fin utsikt ikke bare ned til fjorden, men også over til Muldalen og Muldalsfossen på andre sida av fjorden.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra knausen ved Geitvikdalen bar det ned i selve Geitvikdalen, hvor vi krysset elva like ved Geitvikvatnet [996 m.o.h.]. Herfra gikk det så en fin rygg som var grei å følge opp på Vassdalshornet [1428 m.o.h.]. På vei opp her lå det flekkvis noe nysnø mellom steinene, men ikke så mye at det var glatt eller plagsomt å gå på annen måte. Fra Vassdalshornet kunne vi se rett bort på Tolleknivsegga, og det var nok egentlig ikke særlig langt bort dit. Imidlertid var det allerede langt på dag, og vi ønsket ikke å gå i mørket annen enn kanskje helt mot slutten av nedstigningen ned mot der bilen stod parkert, så vi bestemte oss for å droppe Tolleknivsegga denne dagen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi peilet oss i stedet nedover mot skaret mellom Vassdalshornet og Kallskaregga, og fulgte så en rygg opp på Kallskaregga fra nord. Denne ryggen var steinete og en anelse bratt, men ikke slik at man måtte klyve; det gikk helt greit å gå. På toppen av Kallskaregga var det flott utsikt i mer enn én retning (bilder ##11 og 13).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra denne toppen fulgte vi så østryggen av Kallskaregga nedover (bilder ##13-17). Når vi nærmet oss "foten" av Kallskareggen dreide vi imidlertid sørover, fordi Dag ville vise meg et vatn (bilde #20) og ei hytte øverst i Kallskardalen, samt stien som fører vestover fra Kallskaret mot Kallskarsetra.

© Dag Solholm

Vi kom ned på den nevnte stien, fulgte denne forbi vatnet, og bort til Kallskaret. Derfra fulgte vi samme sti ned igjen til Onilsavatnet, som vi hadde gått opp litt tidligere. Et stykke nedi renna begynte det å bli mørkt, og vi tok på oss hodelyktene siste stykket ned igjen til bilen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

© Atle Solholm