En sivilisert rusletur til Gornergrat (08.09.2012)
Written by Øyvindbr (Øyvind Brekke)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Gornergrat (3,136m) | 08.09.2012 |
|---|
Nå hadde vi to hele dager å slå ihjel i Zermatt mellom Breithorn og Pollux. Erling ville blant annet stå på ski, men først ville vi gå en skikkelig tur med masse utsikt. Valget falt til slutt på Gornergrat med start fra hotellet vi bodde på nede i landsbyen. Ironisk nok var det denne turen som skulle gi oss desidert flest høydemetre under hele Alpeoppholdet.
Vi startet turen fra hotellet og ruslet gatelangs mellom flotte sveitserhus, ofte med utsikt mot fantastiske Matterhorn i bakgrunnen. Etterhvert kom vi oss inn på en blanding av spasérvei og sti som gradvis begynte å slynge seg oppover dalsida. Innimellom minnet det om å være på tur hjemme i Bragernesåsen, men stadig kunne man skimte stortopper mellom trærne som man selvsagt ikke finner i Drammen.
 |
 |
 |
 |
 |
Underveis passerte vi ei renne med massevis av rasmateriale to ganger. Her hadde det vært skummelt i perioder med nedbør altså. Likevel traff vi også på syklister. Sikkert moro for de som kan det, men jeg foretrekker nå å gå til fots på smale stier jeg da. Det var deilig å ta det rolig, egentlig er det jo rolig gange jeg liker best, treninga er kun for at store turer kan gjennomføres med følelsen av at man er lat istedet for å føle at man sliter seg gjennom det rene helvete. I dag hadde vi så god tid at vi kunne være late uansett.
Omsider kom vi såpass høyt at landskapet åpnet seg. En seniorrådgiverkollega på jobben sa om Sveits på forhånd at "det er skikkelig edelweiss hele greia!", og med utsikt mot Matterhorn, Dent Blanche og Weisshorn med grønn forgrunn og elegante hoteller og andre sveitserhus skjønte jeg hva han hadde ment. Selv om en villmarking savner uberørt natur så kan ikke øyet unngå å se at dette er vanvittig vakkert!
Det var ikke til å unngå at man hadde føling med siviliserte ting. Gornergratbanen slynget seg oppover fjellsida, og taubaner var det flere steder. Et 5-stjernershotell passerte vi vel også, samtidig med at et helikopter fløy over indre del av Zermatt. Men gresshoppene lagde lyd de også. Sola skinte fra perfekt himmel, og vi vant stadig mer høyde.
Ved Riffelberg var det både gondol, hotell og jernbanestasjon. Herfra gikk vi videre i retning mot Gornergletscher, men jeg hadde for lengst droppa tanken på avstikker til Monterosahütte, det ville vært for sårt, og samtidig ville jeg ikke gå fra Erling siden vi tross alt var på tur sammen. Etter å ha passert et idyllisk lite vann kom vi fram til kanten over den enorme breen. Flottere brelandskap har jeg ikke sett, kanskje ikke Erling heller, selv om han har vært i Himalaya. Vi følte momentant at synet av Nordend, Dufourspitze, Liskamm og Breithorn med alle de voldsomme breene var det råeste synsinntrykket på hele Alpeturen! Her ble vi sittende og stirre en stund.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Etterpå rusla vi opp til toppen av Gornergrat hvor vi spanderte på oss en god lunsj ute i det fri. Skjønt fri, her myldret det av folk. Var rene Snøhetta Stortoppen detta, men det var jo en opplevelse for livet det også. Om litt skulle jeg ligge ved et bål i marka hjemme langt fra folk og tenke tilbake på denne plassen. En liten tur opp til høyeste punktet på 3136 moh spanderte vi på oss. Merkeligere bestigning gjør jeg nok aldri igjen...
Ca 1500 høydemetre tok vi oppover denne dagen. Det ble toget nedover. Artig å ha tatt Gornergratbanen også!
User comments