Nydelig høstvær i vest og fristende med tur til fjell mellom Samnanger og Kvam i Bergsdalsfjellene. Parkering ved Småbrekkene og fulgte så militærveien som er en del av atkomsten til Gullhorgabu, helt til Storlitjørni. Tallrike stopp underveis hit; umulig å bare gå forbi de søte utsøkte blåbærene som det bare ble mer og mer av jo høyere opp jeg kom.
Tok av fra stien etter å ha fulgt denne langs nordbredden av Storlitjørni. Komplekst terreng med mye opp og-ned-knausser og tjern som måtte forseres/omgåes helt til jeg kom opp i nordvestflanken av Storlikausen. Fulgte et gressbevokst hyllesystem oppe i nordvestflanken i nordøstlig retning som etterhvert gikk over i mosedekket stein etterhvert som jeg svingte rundt nordvestryggen og snart opp på denne. Kompleks minitopografi med knauser, hyller og smårygger som krevde en god del klyving inntil jeg kom opp på en mindre bratt del av nordvest/nordryggen. Klyvingen var enkel på stort sett tørt berg, og hverken luftig eller eksponert; trolig kan klyvepartiet omgås ved å en videre og mindre bratt trase rundt nord/nordvestryggen som muligens er mindre bratt jo lenger nordøst man kommer. Men, kanskje var mitt rutevalg likevel noe nær det optimale?
Ville også ha med meg Kjerringafjellet, og på tørre sva bratt men greit ned øst/nordøstflanken av Storliknausen. Nærmere mer kronglete terreng med kløfter og stup og litt leting for å finne grei passasje.Greit opp til skaret mellom Såta og Kjerringafjellet, men igjen var jeg litt for utålmodig og tok meg for raskt opp på nordryggen mot Kjerringafjellet, med påfølgende klyving av hamre og kløfter, uten at dette ble luftig eller eksponert på noen måte. Lettere og mindre bratt terreng om jeg også her hadde gått litt lenger øst/nordøstover før jeg svingte inn på nordryggen. Nådde først peakbooktoppen, som visuelt er klart lavere enn et topppunkt med to varder lenger sør. GPS-målte dette 3 meter høyere enn peakbooktoppen, med koordinater 32 V 0336888 UTM 6711909.
Sol og fin temperatur; slett ikke ubehagelig med shorts og T-skjorte! Holdt en mer østlig rute nordover mot Såta, men også her komplekst uryddig terreng med tallrike større og mindre tversgående rygger og stup og små tjern som krevde både klyving og omgåelser. Greit ned nord/nordvestryggen av Såta, bortsett fra et bratt parti ned fra Geitaknausen. Noe lenger nede kom jeg brått inn på brukbar sti som førte meg greit videre ned over Moanovi og etterhvert ned på militærveien igjen.
User comments