Snaueggi - Transkyr og våte stier (11.09.2021)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Eggjane P-plass (44m) |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 1h 12min |
| Distance | 4.6km |
| Vertical meters | 263m |
| GPS |
|
| Ascents | Snaueggi (285m) | 11.09.2021 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Eggjane p-plass (41m) | 11.09.2021 |
Etter en klissvåt opplevelse på Vardegga, hadde regnet tatt en liten pause. Jeg og hbar (Harald Barsnes) kjørte videre mot Ølve og tok inn på veien til Berge. Fulgte denne inn til parkeringsplassen på sørsiden av Snaueggi, som var neste topp på programmet.
Her ble vi umiddelbart en stor attraksjon for kyrene som stod bak et strømgjerde. ALLE kom bort til oss. Vi la fort merke til at ingen av dem hadde jur, men de hadde heller ikke horn. Vi konkluderte derfor med at dette måtte være en gjeng med transkyr, altså tvekjønnede kyr.
Etter en sommer med flere nervepirrende kryssinger av jorder med kyr, og ikke minst noen skrekkhistorier i media, var vi lite giret på å gå gjennom her. Vi valgte derfor å forøke å finne en vei rundt. Etter å ha brøytet oss gjennom tett skog og gått over et piggtrågjerde og selve strømgjerdet, var vi kommet inn til kyrene, men hadde god avstand til dem.
Vi fulgte nå anleggsveien gjennom Langedalen. Denne var sørpevåt, men det var ikke noen bombe. I utgangspunktet skulle vi ha tatt avstikkeren på veien til venstre lenger nede da stien til toppen går her, men vi fant en delvis hvitmerket sti fra Langedalen også. Denne var helt grei og tydelig nok til å følge.
Vi ankom omsider toppen av Snaueggi. Skrev oss inn i boken, og denne gang med etternavn. Toppunktet er ved bolten. Det var synd med tåken, for denne toppen har fin utsikt. Den skarpe, men udramatiske eggen her oppe, vitner om hvorfor toppen har fått navnet, Snaueggi.
Returen ned la vi om DNT-stien via Eikedalen. Mye bedre sti. Anbefales å følge denne både opp og ned. Kyrene hadde forflyttet seg idet vi var kommet ned igjen, så nå var det uproblematisk å gå forbi dem. En av dem stod likevel ganske nærme. "Vi løper forbi" sa jeg til Harald. Han mente det ikke var noe vits, og at jeg fremstod som litt vel tøff i trynet med en gang vi var kommet på trygg avstand fra dem og jeg utbrøt "Nå er vi blitt vant til dem". Etter en mat og kaffepause ved bilen, kjørte vi de få minuttene bort til Ølve kyrkje, som var utgangspunktet for turen til Ølveshovda.
Kart
User comments