Olaskartinden (28.08.2021)  

Naturen rundt Åndalsnes har alt, på alle nivåer og innenfor alle vanskelighetsgrader. Fra Åndalsnes er det ca. 14 km til Venjesdalsvatnet.

© Ola Lund Renolen

Venjesdalen er startstedet for den etterhvert så populære Romsdalseggen som snart vel har utkonkurrert Besseggen som turen “alle” må ha gått. Blånebba (1320) og Hurrungen (1276) er fantastiske toppturer på ski om vinteren. Den ville Store Venjetind (1852) og det ikoniske Romsdalshornet (1550) ser uintagelige ut fra startstedet i Venjesdalen.

© Ola Lund Renolen

Det er også fra Venjesdalen du lettest kommer deg opp og får utsikt rett inn i Trollveggen og ned i Romsdalen. Det er bilvei helt inn til parkeringsplass med merket og skiltet sti til Litlefjellet (780).
Venjesdalen er med andre ord et sted det er lett å bli fascinert av og et sted man får lyst til å komme tilbake til. Det er nesten ikke grenser for hva man kan få opplevd av vill natur her inne.
Denne dagen var planen å gå opp til Olaskarstinden (1536) både for å få en flott tur, men også for å få en oversikt over alle de mulighetene som beskrevet innledningsvis. Vi kom ned fra Trondheim på fredagskvelden siste helga i august, og det var faktisk vanskelig å finne et sted å overnatte. Åndalsnes som destinasjon er blitt så populært at det er fullt i alle hoteller og campingplasser straks det er meldt godt vær en helg. Vi endte opp på Isfjorden Turisthotell & Motell, et nylig godt ombygd Helse og velferdssenter.

På diverse kart er det merket sti opp til Olaskarstinden via Olaskarsvatnet. Det er bratt og ser vanskelig ut på avstand, men det kreves ikke noe spesielt utstyr utover det man trenger på enhver fjelltur. Klær etter værmelding og årstid, og gode sko!

Turen starter innerst i Venjesdalen på ca. 700 meters høyde. Relativt uproblematisk å finne parkeringsplass og starten på rødmerket sti med skilt til Olaskarsvatnet.

Etter bare noen hundre meter kommer man til Hornvatnhytta ved Hornvatnet (760). En fascinerende nødbu stablet opp med stein og snekret et lite inngangsparti under en stor steinhammer.
Her deler stien seg og vi gikk feil. Stien for de som skal klatre nordveggen på Romsdalshorn starter også her. Selv om den ikke er merket i kartene er den så mye mer brukt enn den merkede og skiltede stien opp til Olaskardsvatnet, at den fremstår som en hovedvei. Om man ikke følger nøye med er man på vei opp til nordveggen på Romsdalshornet.
Da vi til slutt var kommet så høyt opp at vi så ned på bunnen i hengedalen mellom Romsdalshornet og Olaskarstinden skjønte vi at vi hadde gått feil og måtte ned et stykke ned igjen før vi fant en enkel og trygg travers bort til den nevnte dalbunnen. Det siste stykket akkurat der hvor man brekker av opp mot Olaskarsvatnet kan kanskje oppleves som litt krevende for folk som ikke er vant til å ferdes i fjellet, men stien er godt merket og så lenge man holder seg på stien er det enkelt.

Når man runder kanten åpner landskapet seg opp rundt Olaskarsvatnet (1128) og Venjetindstraversen og de spisse Kvandalstindane står bokstavelig talt frem. Karlskråtinden (1801) ser også svært mektig ut fra denne kanten.

© Ola Lund Renolen

© Ola Lund Renolen

© Ola Lund Renolen

Vi tok oss en god lunsjpause med vekselvis utsikt utover Venjedalen og utover Olaskarsvatnet. Herfra fulgte vi vannkanten rundt før vi begynte oppstigningen på selve Olaskardstinden. Stien er ikke rødmerket lengre enn opp til vannet, men det er varder hele veien. Vardene kan være litt vanskelige å finne i et slikt steinete landskap, men om man tar det med ro og ser seg om går det greit å finne den enkleste ruta opp. På det bratteste er det tendenser til litt klyving, men ikke veldig vanskelig.

Vel oppe belønnes man med en fantastisk utsikt mot Romsdalshorn, Venjedalen med Venjetindene, fjellheimen rundt Kyrkjetaket mot Isfjorden og fjellene rundt Trollveggen og Reinheimen.
Kommer man bare høyt nok uansett hvor man er i dette området er skuet imponerende uansett hvilken himmelretning du snur deg. Hadde vi fortsatt litt lenger og gått ned mot det navnløse platået merket med 1510m på kartet ville vi fått en fantastisk utsikt rett inn i Trollveggen og Trolltindene også, men vi nøyde oss med en lengre pause på toppen og beundret Romsdalshorn som vi skulle besøke dagen etter.

I 2020 hadde siste besøkende ikke lagt “toppboka” tilbake i “skapet” sitt igjen, men bare lagt den i en plastpose under boksen. Resultatet var at boka var oppbløtt og ubrukelig, så vi fikk ikke skrevet oss inn. Håper boka blir erstattet for det er mange som setter pris på den lille greia det er å skrive seg inn i slike besøksbøker.

Turen tilbake gikk nøyaktig samme rute som opp, og da var det lett å følge den riktige stien ned til Hornvatnhytta.

© Ola Lund Renolen

Dette er en tur vi trygt kan anbefale som en introduksjonstur til Venjedalen og fjellene rundt. Litt mer krevende enn en tur på vidda, men godt innafor komfortsonen til de aller fleste som liker å gå turer i fjellet. Det er en tørr og fin rute som også kan gås med fjelljoggesko. Du trenger ikke tunge fjellstøvler her. Vi brukte 6 timer og 50 min, men da tok vi to lange pauser, gikk i et bedagelig tempo og brukte litt ekstra tid med å feil i starten.

Faktaboks
Parkering innerst i Venjedalen på ca. 700 meters høyde.
Venjedalen - Olaskardstinden (t/r): Ca 12 km
Ca. 850 høydemeter. Vi målte 1026 m pga av vår lille omvei pluss at det går litt opp og ned langs Olaskardsvatnet.
Turen vil ta et sted mellom 5 og 7 timer for alle med normal kondis og et akseptabelt forhold til pauser. (4-6 timer effektiv gåtid).