Første langhelg i september var det ut på studietur med hele Uniconsult, og som følge av Covid og reduserte muligheter for utenlandsreiser, var årets tur lagt til Lofoten og Svolvær. Slett ikke noen dårlig erstatning det, tvert imot - det ble en aldeles strålende reise. Noen av oss hadde naturligvis bestemt oss for at når vi først reiser til Svolvær, så må vi jo få med oss en bestigning av Svolværgeita. Mangel på tid til planlegging og mangel på plass til utstyr gjorde at det var veldig enkelt for oss denne gangen å skaffe guidet hjelp til topps, og Bergtagen Mountain Guides var klare for tur denne søndagen. Selv om været i utgangspunktet var noe hustrig og guidene var usikre på om vi i det hele tatt ville komme til parkeringsplassen på avmarsjtidspunktet, feide vi alle motforestillinger til side på et blunk. Litt regn og vind skulle ikke ta fra oss gleden av denne toppen!
Sherpatrappen er bak oss og det siste partiet er det bratt sti opp til innsteget. Vi skulle gå det de vel kaller normalruta eller rappellruta, den er i skaret på "baksiden" av Geita. Forsiden kan også gås, men det er fem taulenger. Og det hadde vi ikke tid til, vi skulle rekke et fly senere på dagen.
På vei opp det siste lille stykket til topp-punktene på Geita. Først opp risset til der jeg er, og deretter ut til høyre og rundt det høyeste hornet og opp til toppen.
Da var det bare returen til byen og dusjen igjen. Vi var nede på parkeringsplassen 11.50 etter drøyt tre timer på tur. Passet jo fint, siden vi bare hadde hotellrommet til klokka ett.
User comments