Troll kan temmes (04.09.2021)  

Knut Sverre og jeg hadde en aldri så liten høne å plukke med Trollhøtta etter at planlagt tur tidligere i sommer ble forpurret av trollete vær(lyn og torden) og vi lett skuffet møtte returnere med ubrukte og langreiste sykler tilbake til Vestlandet, dagen etter maratontur til Storskrymten. Denne helgen var et høytrykk lovet inn over nordlige Sør-Norge og etter overnatting på Berkåk var vi på plass på Kleva P-plass på en skarp høstmorgen med bare et par plussgrader. På ikke veldig god, steinete grusvei på sykkel i retning Jøldalshytta, måtte passere mange bratte bekkeløp med vann i bunnen på vei innover. Parkerte syklene en drøy halvkilometer forbi hytta og startet å gå i retning østryggen av Langfjellet, først over våte gjørmete myrer der det heldigvis noen steder var lagt ut plankeflak.

Etter første bratte partiet noe slakkere terreng som var ganske lettgått i vestlig retning på sørsiden av toppen av Langfjellet
En god del ned, nå i atskillig mer steinete terreng, mellom noen små vann før den langdryge oppstigningen mot Østtoppen. Niste på stein i solskinn og nesten ikke vind i starten av stigningen mot Østtoppen. Vel oppe på Østtoppen dramatisk endring av landskap da vi ankom øststupet mot Litlhelvetet. Langt i øst kunne vi skimte et fjellmassiv som tilsynelatende hadde fått et solid sammenhengende snødekke ganske langt ned i fjellsidene; kunne det være morgendagens planlagt mål Sylan??
Greit ned til bunnen av skaret mellom Østtoppen og Nordtoppen, videre tildels bratt, men ikke luftig eller eksponert; klyving i storsteinet stabil ur opp til Nordtoppen. Snø og is og noe glatt her, men ingen stor utfordring.
Uproblematisk ned ca 130 høydemeter til det brede bandet mellom Nordtoppen og Sørtoppen. Litt mer utfordrende og tidkrevende opp nordflanken til Sørtoppen på grunn av is og snø, men med forsiktighet og gunstig rutevalg (dvs stort sett å følge merkingen) kom vi oss greit opp.
Flat steinørken på toppen, som lå sørvest på toppflaten. Flott og vid utsikt, finest i vestlig retning mot fjellheimen på Nordmøre med Snota som iøynefallende blikkfang.
Men; toppen er bare halvveis, og med en del timer brukt på veien opp var vi ikke lenge på toppen, i tillegg var det litt kjølig på grunn av skyer som hadde dukket opp. Overraskende greit ned den delvis is -og snødekkete nordflanken, og da solen igjen tittet frem bevilget vi oss en matpause i sørveststigningen opp til Nordtoppen.
Traff flere små grupper på vei oppover på returen ned skaret mellom Nordtoppen og Østtoppen, men en gryende bekymring på deres vegne i forhold til kveldsmørke viste seg helt ubegrunnet, da de var godt utstyrt med både telt og hodelykter og også tildels hadde et bra fremdriftstempo. Langdrygt ned til syklene på etterhvert møre bein(og rygg), greit ut til parkeringen i skumringen uten at hodelykter trengte å tas i bruk. Tusen takk til Knut Sverre for alltid trivelig turfølge; dette var en fantastisk flott tur i nydelig høstvær i variert høyfjellsterreng til en ettertraktet majestet i Trollheimen!
For å forfølge det "shakespearske" i turoverskriften; ville ikke undre meg om overnatting på Trollhøtta i finevær også kan være "En midtsommernatts drøm"..