Sørøsthjørnet på Nåla / Skardstind (21.08.2021)

Written by senfterberg (Coni Häusler)

Map

Ascents	Vesle Galdhøpiggen (2,369m)	21.08.2021
	Nåle (2,310m)	21.08.2021
	Skardstinden (2,373m)	21.08.2021

I og med at det ikke står beskrevet noen ting på nettet, og eneste kilde er NTK føreren, rute 182, tillater jeg meg å poste en liten beskrivelse av klatreruta opp Sørøsthjørnet til Nåla på Skardstind.

En grytidlig lørdag morgen i slutten av august dro Aass, Rønnevig, Wegge og jeg til Juvass. Vi marsjerte inn til Styggebreen og hovedsporet mot Norges høyeste fjell. I stedet for å følge de hundrevis av fjell- og ikke fjell folk til topps, tok vi av til høyre og laget vårt eget spor i den ferske puddersnøen i retning porten. Like før porten etablerte vi base camp’en vår.

Ettermiddagen brukte vi for å klatre opp rute 171 i NTK føreren, sørvesteggen til Veslepiggen. Bortsett fra den første, løse sikksakk taulengden, er dette en fantastisk utsiktsrik klatretur høyt over breen. Alpin og eksponert, men velsikret og fast fjell. Stort sett grad 3.

Natten var fin men kald, det var godt å nyte morgen kaffekoppen i de første solstrålene. Og sol skulle det bli en del av, en skikkelig sommerdag uten en vindpust i vente. Vi bandt oss inn i tauet og gikk inn til porten. Etter nedklyving av steinura og noen spennende bresprekk passeringer, krysset vi de drøye to km av Storjuvbreen til innsteget.

En gedigen sprekk å krysse, rett under porten

Grunnet bresmelting er veien til innsteget nok mer krevende enn den var før i tida. Først måtte vi klyve opp ca. 15 meter i skaret mellom selveste eggen og den store, i øye fallende pinakkelen. Så ned noen meter på baksida.

Den stygge innstegspinakkelen. Sett fra sør (på returen)

Første taulenge (ca. 20meter) går i sørveggen, vi gikk den på løpende sikringer, til vi kom opp på eggen igjen. Neste taulenge, snaue 40 meter, går hele tiden langs eggen og er helt fantastisk. Klatringen er stort sett grad 3, med fine tak og lett å sikre. Standplass på en fin hylle, i føreren er den tegnet inn som starten på 4. taulengde.

Vår tredje taulengde var den mest krevende. Jeg tror vi gikk feil, siden vi klatret opp til venstre i stedet for rett opp. Denne varianten var en solid firer, om ikke grad fem. Og ikke like lett å sikre som resten av klatringen. Standplass på en ny, stor hylle med plass til mange klatrere. Etter en forholdsvis enkel taulenge kom vi til den tredje store hylla, en utsiktsrik standplass, med en gedigen løs blokk, som må behandles med omhu. I den nest siste taulengden valgte vi den venstre varianten, grad 4-. Fin klatring, man får bare håpe at de store, fastkilte blokkene aldri gir etter. Siste taulengde var stor sett scrambling, med siste standplass rett ved toppvarden eller like før. Vi brukte vel drøye fem timer for klatreruta. Og var fornøyd med det, gitt at vi var to taulag som klatret parallelt og med totalt 240 meter tau.

Vi tok oss en avstikker til hovedtoppen, før vi begynte returen fra skaret mellom nåla og Skardstinden. Jeg gruet meg litt til returen. Men den viste seg å være helt grei. En lengre rappell i starten, resten var egentlig bare løs, men udramatisk steinur. Allikevel, tiden gikk, og det var ikke før 19:30, før vi var tilbake på campen. Og det ble mørkt da vi kom tilbake til parkering på Juvass. Og nesten lyst igjen før vi var hjemme i Oslo…