Vestre Tverrbotntind fra Leirdalen (22.08.2021)
Written by Kaare_70
| Map |
|
|---|
| Ascents | Tverrbottinden V1 (2,113m) | 22.08.2021 |
|---|---|---|
| Vest for Tverrbottinden V1 (2,110m) | 22.08.2021 |
Etter gårsdagens flotte kollegatur til Semelholstind over Visbreen og planer om guidet travers over Soleiebotntindane dagen etter, måtte jeg begrense meg med en kort tur denne praktfulle dagen. Det dummeste jeg kunne gjøre, var nemlig å gape over for mye og pådra med skade eller slitasje før traversen i Hurrungane. Denne andre dagen på Leirvassbu opprant med like upåklagelig vær, og turmålet var flotte og ørlite krevende Vestre Tverrbotntind, som jeg måtte sette igjen på traversen vår av Tverrbotntindane pinsen 2010.
Jeg kjørte et kort stykke ned til Storflya i Leirdalen og fulgte normalvegen opp gjennom Leirløyfte, etter start fra bilen kl. 0830. Tråkk med småvarder viste veg opp det småbratte partiet vel midtvegs, og etter snaut to timers rolig gange med liten bør var jeg oppe i skardet ved kanten av Søre Illåbre. Her åpnet selvfølgelig utsikten seg flott videre mot Galdhøpiggmassivet, som nå kom i tillegg til den stadig flottere utsikten jeg hadde fått mot Smørstabbtindane og andre celebriteter på andre siden av Leirdalen.
Stigningen mot tvillingtoppen gikk radig, og et stykke under fortoppen la jeg igjen sekken og fant nedgangen i sørsiden som er normalvegen til den 3m høyere hovedtoppen. Etter kameratens soloering direkte over eggen på snøføre tilbake i 2010 var jeg ganske spent på om jeg ville klare meg alene opp normalvegen. For sikkerhets skyld hadde jeg endatil tatt med svasko, men de ble liggende i sekken. Normalvegen på helt tørt føre som i dag var nemlig helt kurant, og kl. 1050 kunne jeg storfornøyd toppe ut ved varden på denne flotte og eksponerte toppen med panorama over Søre Illåbre og Galdhøpiggmassivet. Herlig revansj siden forrige gang, da de fleste av oss bare fikk med seg fortoppen!
Men fortoppen fikk nok et besøk etter returen i sørsiden, og jeg tok en god matpause og bare nøt stunden og utsikten. Returen gikk samme veg som jeg kom, og tilbake ved bilen kl. 1315 etter 4 ¾ flotte og effektive timer på tur. Formen var ennå helt upåklagelig, og en tur til gjenstående Storbreahø fristet storlig, men den får jeg heller ha til gode.
For å ha optimalt utgangspunkt for morgendagens travers over Soleiebotntindane forlot vi Leirdalen og etablerte teltleir ytterst i Ringsdalen, samme flotte plass som en håndfull ganger før (sommeren 2006, pinsen og sommeren 2007, sommeren 2009 og pinsen 2012).
User comments