Semelholstind fra Leirvassbu (21.08.2021)
Skrevet av Kaare_70
| Kart |
|
|---|
| Bestigninger | Semelholstinden (2147moh) | 21.08.2021 |
|---|---|---|
| Andre besøkte PBE'er | Leirvassbu (1410moh) | 21.08.2021 |
Kollegatur med Gassco på Leirvassbu, 30 personer til sammen. Planen var opprinnelig å bestige Storebjørn som ble kansellert pga. dårlig værmelding på forrige tur i 2019. Dessverre var budskapet fra Sveinung Mosnes i Aktiv i Lom det samme i år, men denne gangen pga. stor nedsmelting av toppbreen og tilnærmet umulig kryssing av bregleppa oppunder toppen. Mye tyder derfor på at Storebjørn i framtida blir en skitur (vinter/vår) eller klatretur (sommer), en tydelig påminnelse om klimaendringer her og nå.
Da var gode råd dyre, og hodene ble lagt i bløt for å få til en like fin bre- og topptur med utgangspunkt på Leirvassbu. Det var snakk om flere alternativ, men etter to befaringer av Sveinung falt valget på Semelholstind over flotte Visbreen, samme tur som vi gikk på ski pinsen 2014. Befaringene var nødvendige både for å sjekke sprekkforholdene på breen, men også for å finne et trygt innsteg på breen fra den svært ustabile sidemorenen. Flott da at konklusjonen ble at det fantes et trygt innsteg, og at vi kunne satse på førstevalget Semelholstind!
Turdagen opprant med helt blå himmel og tilnærmet vindstille, og undertegnede kunne puste lettet ut som turarrangør for den del. Aktiv i Lom stilte med bunnsolide Sveinung som leder, og dessuten Tora Hølmo og Erik Lindseth, en meget hyggelig og kompetent trio som herved anbefales. Etter utdeling av utstyr ved Leirvassbu var vi av gårde mot Kyrkjeglupen kl. 0835, og etter drøye to timer var vi oppunder sidemorenen vest for Visbreen.
Det kritiske punktet var som nevnt å komme til innsteget, som framstår som et lite platå ved et tydelig hakk oppe på moreneryggen. Her var det svære blokkoppstablinger og ustabile masser, så vi ble tatt gjennom en og en, noe som selvfølgelig tok tid. Jeg var derfor ikke framme ved innsteget før kl. 1130, men sikkerheten måtte definitivt settes først. Her ble det god tid til matpause og forberedelser til brekryssingen, og rundt kl. 13 var vårt taulag endelig ute på breen som lag nr. 2.
Kryssingen var selvsagt mye mer komplisert sent i august enn tidlig i juni som forrige gang, og Sveinung gjorde en kjempejobb med å lose oss trygt gjennom virvaret av sprekker. Så flott som været var og så variert som breen var, gjorde det ingenting at ting tok tid, alle nøt bare å være akkurat der akkurat da. Opp mot toppen av breen var det som ventet et tynt lag nysnø som gjorde forholdene enda vanskeligere, men igjen ble det løst på en utmerket måte av førerne.
Kl. 1520 var vi over breen og nederst i toppurda under Semelholstind. Etter en kort matpause gikk vegen raskt til topps som forrige gang, og kl. 1550 kunne jeg toppe ut ved varden som førstemann, til det enestående rundskuet fra sentrale Semelholstind. Spesielt synes jeg utsikten mot Galdhøpiggmassivet, Nordre Semelholstind, Semelholet selv og ikke minst vestover mot Kyrkja og Smørstabbtindane er førsteklasses.
Etter noe tid på toppen i fortsatt upåklagelig vær gikk returen ned urda, og kl. 1650 var vi igjen innbundet i taulag. Nedturen på breen fulgte stort sett samme trase som opp, med unntak av en suspekt snøbro som Sveinung ikke stolte på etter dagens oppvarming og belastning. Tilbake ved innsteget tok den enkelte seg ut i trygt lende, og det ble en del strekk i feltet tilbake til Leirvassbu. Men alle nådde middagen kl. 2030, om enn med minimal margin.
Det ble en fantastisk tur for alle, takket være kompetent befaring og føring av Sveinung, Tora og Erik fra Aktiv i Lom. For min del ble det 11 ½ timer på tur, og enda et flott minne fra alltid hyggelige Leirvassbu.
Kommentarer