Gråfjell-rundtur (22.08.2021)
Written by ersystopo (Erlend Råheim)
| Duration | 4h 28min |
|---|---|
| Distance | 23.3km |
| Vertical meters | 1,776m |
| GPS |
|
| Ascents | Donkeliåsen (1,255m) | 22.08.2021 |
|---|---|---|
| Gråfjell (1,466m) | 22.08.2021 | |
| Holmevassnatten (1,258m) | 22.08.2021 | |
| Nordnatten (1,025m) | 22.08.2021 | |
| Ranten (1,419m) | 22.08.2021 | |
| Tempelnatten (1,030m) | 22.08.2021 |
Denne turen hadde vært påtenkt lenge, men da det krever uhyre moral å stå opp så tidlig etter arbeidsuke, måtte det nødvendighetsærend i Drammen til for å få gnist på pluggen.
Uansett, strålende dag med kjøling og passe vind, så her kunne en forvente lange utsiktslinjer.
Ankomst Tempelseter, intetanende toskeparkering foran hotellet (skal vel strengt tatt parkere på en plass atkomstregulert av bom). Raskt opp på den vesle Tempelnatten. Lett å legge merke til at tilbakevending til litt mer høgde over havet gjorde noe med pulsen, så etter hvert blei 'klokkerein lavintensitet' skjøvet litt i bakgrunnen til fordel for større bevegelsesfrihet.
Noen kilometer genuint løpsterreng, før stigningene langs bekkefar oppover mot Ranten. Landskapet var flott, og jeg kunne ikke få meg til å miste humøret på grunn av noen grad av utbyggingspress i området. Rånaslottfaktoren er også verre i andre hytteområder.
Toppen var befolka, så kort opphold. Videre mot fottursti som gikk helt opp på sagnomsuste Gråfjell, som tar fra mer berømte Norefjell/Høgevarde statusen som superprimær. Utsikt som svarte til forventningene, der Skaget sjølsagt tar kaka (glømte å sjekke for Mellefanten).
Livet må gå videre, så forsiktig løping ned mot vest brakte meg etter hvert ned på en låg rygg langs Donkelitjennet. Herfra er det mulig å strekke ei fin linje med monoton stigning helt til topps på Donkeliåsen.
Lengre strekk mot Holmevassnatten. Jeg valgte, under tvil, å gå sørøstlig, forbi Svarttjenn til sørenden av Holmevatn. Forsiktig løping ned, krattvandring, kryssing av rygger og så sti til sørenden av Holmevatn. Jeg holdt diskret avstand til hytta, men eieren hoia og gjorde meg oppmerksom på merka sti opp mot fjellet. Ingen vits i å konsumere bruse og vier der det finnes sti, så jeg fulgte rådet. Etter hvert gikk denne og andre stier for langt mot sørøst, så det blei nødvendig å krysse i tung vegetasjon rett vest. Her kom jeg på en steingard som viste seg å strekke seg mange hundre meter videre. Skal sjekke kulturminnesøk for omtale ved anledning.
Fra toppen var Hardangerjøkulen såvidt synlig som ei hvit rand over åser og lågere fjell. Landskapet sørover var konturlaust sett herfra, og jeg gjorde ikke noe forsøk på å reflektere over formasjoner utover nordsida av Finnemarka, Nordmarka og Soneren.
Det som så ut som grei løpsetappe nesten helt inn, blei bremsa ned av steinete og balansekrevende nedstigning på sti. Så over et flatere, fint parti før vegnett og hytter. Jeg gjorde en litt tidkrevende kutt over pukksålen på ei hyttetomt for å komme fra veg til veg. Så bekkedal nordover før overgang til sti som leda opp på dagens siste stolte tind: Nordnatten.
Vegnett tilbake til parkering. Smertene rett bak tåball siste halvdel av turen gjorde sitt til at de siste kilometrene blei stillaust gjennomført, men med kaffe igjen på termokopp sto livet til å redde.
User comments