Litle Durmålstinden (14.08.2021)
Written by Skippy (Innika De Rosa)
| Characteristic | Hillwalk |
|---|---|
| Duration | 4h 55min |
| Distance | 14.6km |
| Vertical meters | 1,289m |
| GPS |
|
| Ascents | Litle Durmålstinden (1,132m) | 14.08.2021 |
|---|
Denne turen ble veldig fin, med en del variert terreng og mye fastere stein enn man finner nok i resten Lyngen.
Vi parkerte langs veien i en stor parkeringsplass nært Rydeng og begynte å løpe opp en overgrodd firehjulingsvei, før vi krysset inntil et beiteområde for sau. Her var stien sporadisk på sin beste, men hovedsakelig ikke eksisterende. Det var en del lyng og terrenget ble mer tung gått mens vi tok høydemeter mot den haugen som på kartet heter Moskofjellet. Etter å ha kommet gjennom noen busker kom vi over ´skoggrensen´ og terrenget var lettgått ned mot Svartvatnet. Her møt vi en fin sti som vi løpt på langs vatnet, før vi ankom steinuren.
Vi siktet litt mer mot nord for å komme inntil hva så ut som den minst løs del av uren. Her gikk det helt kurant å komme opp på ryggen, med kun et parti av uren som var løs. I det vi traff ryggen fikk vi nyte utsikten mot Store Fornestinden, Fornesbreen og store deler av Jiehkavarri traversen. På ryggen var det hovedsakelig fast stein, med noen løsere partier der man måtte gå til høyre eller venstre siden av ryggen. Det var fin klyving og vi begge to var enige at slik kvalitet på stein finner man ikke så ofte i Lyngen. Vi kom opp på en slags fortopp, og etter vi kikket på kartet innså vi at hovedtoppen var en del lengre sør. Det er en stor varde på toppen som vi kunne se fra der vi sto, men veien dit så ganske kjipt ut (eller som Martine sa ´dette ser ut som typisk Kugo terreng´). Vi gikk langs ryggen og i det klyvingen ble for bratt, fant vi ofte en veldig lett måte å komme forbi på den østlige siden av ryggen. Terrenget var mye bedre enn det så ut og dette ble egentlig en fin del av turen.
Her spiste vi lunsj og snakket om de toppene vi kunne se i området som fortsatt står på listen til Martine, før vi begynte å bevege oss tilbake langs ryggen og fulgte gps sporen tilbake. Det gikk ganske treig på veien nedover, der vi begge to sliter med en ankel og var livredd for overtråkk. Vel nede ved vatnet, løpt vi lengre mot sør før vi siktet oss mot der vi gikk opp. Lenge siden jeg har vært på tur med Martine, som ble veldig glad å ha samlet enda et lyngenfjell på sommeren :)
User comments