Dagens toppmål var Smisetnebba. For å komme dit kjørte jeg sørover langs østsiden av Tingvollfjorden til jeg kom til Meisingset. Her tok jeg til høyre inn til Skar og videre opp til parkeringslomma på Vollan. Det var temmelig tåkete denne dagen og det var ingen topper i sikte nedenfra, men jeg håpet i det lengste at meteorologene hadde meldt riktig om at det skulle lette litt utover formiddagen. Den merkede stien ble fulgt hele veien opp til toppen. Først langs en grusvei, tok så til høyre inn på en sti som gikk opp gjennom skogen til Kvilhaugen. Her tok jeg en liten avstikker ut til hytta som ligger ute på kanten og tilbyr fint utsyn over dalen. Nå var jeg kommet opp til tåka, men fortsatte å gå oppover så lenge stien var såpass godt synlig som den var. Det var mye gjørme og mange myrer på vei opp fra Kvilhaugen og frem til der hvor stien dreier mot høyre på rundt 700 meters høyde. Her begynte også tåka å sprekke opp og med ett så alt mye lysere ut med tanke på toppturen som jeg hadde ønsket meg; å følge ryggen rundt hele Viddalen slik at jeg skulle komme ned igjen omtrent 500 meter sør for der hvor jeg hadde parkert bilen.
Fra skaret tok jeg en avstikker ut til Ytre Nonshaugen som kunne by på en flott utsikt mellom tåkedottene mot Ålvundfjorden og toppene rundt. Tilbake igjen på stien gikk det bratt opp forbi Dauen og til Indre Nonshaugen. Tåka var fremdeles gjeldende mot øst mens utsikten åpenbarte seg vestover. På vei opp til Smisetnebba fikk jeg et glimt østover og så en beksvart himmel samtidig som jeg hørte tordenskrallene i fjellene rett på andre siden av Stangvikfjorden. Dette var ikke spesielt oppløftende! Jeg skyndte meg de siste hundre meterne opp til toppen, mens jeg vurderte hva jeg skulle gjøre videre. Hvis været skulle komme i min retning, kunne jeg komme meg fortere ned fra ryggen videre mot Flånebba enn å satse på samme vei tilbake. Dermed la jeg på sprang ned mot Blåviddalfjellet. Der kunne jeg konstatere at været heldigvis var på vei bort fra meg, og jeg fortsatte langs den planlagte ruta. På Flånebba tok jeg en lang pause, da var sola kommet tilbake for en stund. GPS'en måtte frem igjen på vei over Midtbotnfjellet før det ble litt sikt igjen rett sør for Steinhola. Jeg gikk over denne og fant noen stier/sauetråkk som førte meg ned til ei hytte like ved Firkanttjørna. Nå var det bare å følge myrene ned den lille dalen til jeg kom innpå stien fra Hufatet, og følge denne tilbake til veien.
User comments