Friarvegen og Tronhusknattene (08.09.2012)

© Ole-Petter Andersen

© Ole-Petter Andersen

Etter tips fra en venn skulle jeg endelig prøve å finne og gå "Friarvegen". Det ble en strabasiøs rundtur, men Friarvegen har potensiale til å bli noe riktig flott, dersom det ryddes opp til denne imponerende stien i brattveggen. Det er nok Sør-Aurdals råeste sti vi snakker om! Den gjenkalte faktisk minner om Berges chausse i Hurrungane, som jeg gikk for noen uker siden. Jeg ville plukke med meg Tronhusknattene også, og lage en skikkelig rundtur.

Jeg satte igjen en sykkel i skogen ved Storsvei, ved E16, der jeg forventet å komme ned fra Tronskaret. Kjørte så omlag 2,5 km videre, og parkerte på ved E16.

Fryktelig anmarsj!
Fulgte en gjengrodd traktorvei parallelt med E16 et lite stykke, men skjønte at jeg måtte svinge rett opp i det tette krattet. Etter en del bushfighting i motbakke ble det grov steinur dekket av forræderisk mose i stedet - ikke å foretrekke. Stavene var til god hjelp.

Traff rimelig godt på starten av Friarvegen, etter et meget bratt vegetert opptak over og under småtrær som var falt overende. Sikkert en lettere rute opp hit - evt er rydding med motorsag tingen her! Tok etter hvert fram greinsaksa fra sekken, og ryddet litt underveis oppover Friarvegen.

Det ble mer og mer rydding, og så som så med framdriften. Jeg tok feil av ruta og havnet opp mot et trangt gjel med våt grus i, og med noen steinblokker øverst som ikke virket 100% trygge. Jeg vågde meg ikke opp her, men snudde, og skjønte snart at ruta gikk ut til høyre 10 m under dette gjelet. Over en noe utsatt steinrøys, og så ble tråkket ganske tydelig: En imponerende smal hylle rundet et hjørne, og flatet noe mer ut. Jeg ryddet her og der og var snart oppe. En herlig vei opp de siste 100 meterne egentlig!

Tronhusknattene
Nå bar det over Tronhusknatten sør i lett terreng, og med matpause på toppen. Videre lett til Tronhusknatten, før jeg fortsatte ned mot Tronskaret. Her var det fuktig og mørkt og dystert, men visstnok mulig å ta seg ned mot vest og Storsvei, hvor jeg hadde sykkelen min. Det var bratt og ganske uveisomt, og nede på nesten 500 moh var det stopp. Her måtte en rappell til, på ca 5-8 meter. Et gammelt tvilsomt nylontau hang her, men det turde jeg ikke bruke. Altså måtte jeg gjøre vendereis - ergelig, for det så greit ut videre nedover.

Tilbake i Tronskaret gikk jeg opp på nordtoppen også. Jeg målte pf til 40 meter.

Håpløs retur
Jeg fortsatte noe nordover, men kom på at denne toppen sett fra E16 ble styggbratt på nordsia etter hvert, og gpskartet mitt antydet det samme. Derfor fomlet jeg meg nedover mot nordvest, til jeg var nedenfor det bratteste i flanken, og fortsatte så nordover igjen, og nordøstover og ned. Etter hvert rotet jeg meg inn i et forferderlig terreng; bringebærkjerr, trær som var falt ned om hverandre, tidvis ganske bratt nedover og mye grov steinur dekket av forræderisk tykk mose. Snakk om elendighet! I frykt for at hukommelsen har sviktet i noe grad, ranker jeg denne nedturen som en av mine 10 verste "ever"!

Vel nede på E16 var det i alle fall lett å gå til sykkelen, og så gikk det kjapt til bilen!

Tips for andre: Tronhusknattene besøkes lett fra Åsemyra (i øst.) Parker på Åsemyra skianlegg p-plass.
Friarvegen: Parker i nærheten av Moen gård, og sykle ned veien i sør(øst) til E16, og deretter nordover til . Gå Friarvegen opp. Så er det lett til bilen!

En rundtur på 5 timer, med MASSE bushfighting dette.