Turen denne dagen gikk til Syvde i Vanylven. Målet var å få til en fin runde som jeg så flere på siden her hadde gjort, med Blæja som et høydepunkt omtrent midtveis. Jeg kjørte bomvei (avgift) oppover langs Røfsdalselva, og videre inn på en anleggsvei som gikk helt opp til 500 meters høyde. Det var ingen skilter som sa noe om forbud på denne veien, så jeg satte bilen i 1.gir og duret avgårde. Veien var smal og ble både brattere og dårligere jo høyere opp jeg kom. Etter noen svinger innså jeg at dette var helt i grenseland for Caravellen til tross for 4WD, men det var verken muligheter til å snu eller parkere så jeg hadde egentlig ikke noe annet valg enn å fortsette helt opp. Det gikk heldigvis bra, og jeg fant en grei plass å parkere på like nedenfor demningen. Her møtte jeg på en lokal kjentmann som kunne fortelle mye om fjellene og områdene rundt Syvde.
Jeg gikk over elva og kom raskt inn på den merkede stien som førte meg bratt opp til Litleblæja (1032 moh). Disse 500 høydemeterne gikk rimelig raskt, og etter en drøy time stod jeg på dagens første topp. Fra Litleblæja var det bare å nyte en fenomenal panoramautsikt over hele Vanylven og nabokommunene - et utall fjelltopper som lokket i alle retninger! Det fine var at denne utsikten skulle vedvare resten av turen rundt Blæjevatnet! Jeg fortsatte sørover over den smale ryggen som førte meg frem til Blæja (1143), høyeste punkt i Vanylven kommune. Det var god sti hele veien, og helt greit å gå. På et utsatt sted var det festet noe å holde seg i. Her oppe møtte jeg på flere som hadde benyttet sjansen til å få seg en flott topptur på denne fine dagen. De hadde gått opp fra Dansavatnet sør for Blæja. Jeg tok meg en god og lang matpause på toppen mens jeg studerte ruta videre.
Neste mål var Blæjeskardtinden. For å komme dit måtte jeg fra Blæja gå bratt ned omtrent 250 høydemeter, for deretter å gå opp igjen på andre siden via Tinden (1061) til toppen. Ruta var fremdeles godt merket, og ingen problemer underveis her heller. En flott topp dette også men litt usikker på hvilket navn som er riktig; på skiltet ved toppen står det Myrkevasstinden, mens det på kartet står Blæjeskardtinden. Jeg hadde ingen hast med å komme ned igjen til lavlandet på en slik dag, og brukte derfor god tid også på denne toppen.
Til slutt må man bare rive seg løs, og jeg gikk samme rute tilbake til Tinden og derfra over Skorretehornet (935 moh) til Tuva (1002 moh). Underveis møtte jeg på et par som også hadde forsøkt å kjøre opp anleggsveien, men måtte gi opp da de ikke hadde 4WD.
Fra Tuva fikk jeg fint overblikk over ruta jeg hadde gått, og nå gjensto det bare å komme seg ned igjen til bilen. På kartet var det merket sti fra toppen og ned til utløpet av Blæjevatnet. Denne stien så jeg ikke så mye til, men det var greit å komme seg ned her til tross for at det var temmelig bratt. Nå var det bare å følge elva over et småkupert lynglandskap tilbake til bilen. Kjørte for øvrig meget pent ned den bratte veien igjen...
En nydelig dag i storslagne omgivelser, og denne turen kommer definitivt opp blant topp-5 av turene jeg har gått i år! :-)
User comments