Eggen sin det (31.08.2012)  

Travers av Snøholstinden

© Morten Helgesen

Jeg møtte Christian på Eidsbugarden denne lovende sensommermorgenen. Værmeldingene var bra og foreløpig stemte det til fulle. Det var et nydelig vær, men noe kjølig på morgenkvisten.
Målet var å utforske østeggen på Snøholstinden som var ukjent terreng for meg. Jeg hadde kun sett en kort beskrivelse i klatreføreren for Jotunheimen, samt lest en rapport på fjellforum noen år tidligere av en kar som gikk den alene og usikret.
Vi pakket litt lett sikringsutstyr og la i vei. Vi fulgte gjørmete DNT-sti i starten, men på ca. 1200 moh, der en sideelv kommer ned fra høyre forlot vi T-stien og fulgte et tråkk oppover. Terrenget var stort sett lettgått og vi passerte over sadelen nord for Høgbrøtet.

Ved Snøhølsvatnet fikk vi herlig utsyn til tinden vår som speilet seg i et blankt tjern. Elva fra vannet gikk også greit å krysse på en fortsatt solid snøbro litt nede i bakken mot vann 1461 moh.

© Morten Helgesen

Vi siktet oss inn på en slags sadel på østryggen på ca. 1950 moh. Flanken var lettgått med flere små drikkebekker i begynnelsen. I øvre del var det en artig og serdeles grovblokket ur som gjorde at vi hadde nok med å klyve og navigere opp. På den måten glemte vi raskt at det var en oppoverbakke.

© Morten Helgesen

Omsider var vi oppe på østryggen. Flott sted. Nydelig utsikt. Eneste minuset var at uventede skyer hadde begynt å samle seg. Ikke tåkeskyer eller noe sånt, men det ble raskt kjølig når sola var borte. Lenger nede kunne vi nyte pauser i kortbukse og baris mens sola varmet. Nå var det fullt av lange klær og småhustrig.

© Morten Helgesen

Ryggen begynte med litt variert lett klyiving oppover inntil vi kom til det første punktet. Her var det med ett såpass lang og rett ned på venstre side at det føltes utsatt. I den grad man kan kalle det en hammer var den kort. Føret var tørt, men et par av de siste flyttene krevde litt tillit til friksjon, og som nevnt det var temmelig utsatt. Vi satte derfor en standplass og jeg ledet opp en mege kort taulengde som neppe var mer enn en svak treer, men det var den typen klyveklatring som man ikke helt vet før man har gjort flyttet.

© Morten Helgesen

Et kort stykke senere kom vi til passasjen vi hadde gledet oss til og sett frem imot. En sylkvass egg, 10-20 meter lang. Fra vår forhåndsinformasjon visste vi at den var steil på den ene siden, overhengende på den andre og kvass på toppen. Det stemte virkelig. Ny standplass ble satt. Jeg fikk lov å lede igjen, og jeg beveget meg utpå. Det kilte litt i magen i starten, men etter hvert skled det veldig greit fremover. Kjempegøy. Ikke vanskelig, men sylskarpt og utsatt. Opp mot 60-70 grader svahellinger på venstre side som styrtet 50-100 meter nedover og på høyre side enkelt og greit en overhengende fjellvegg. Toppen av eggen varierte mellom noen få cm og opp til omlag 20 cm på det bredeste. Først noen meter nokså horisontalt, så skrått nedover hvor jeg nærmest skled nedover svaet mens jeg holdt meg i kammen. Fra bunnen av eggen var det så noen meter nokså flatt/svakt oppover til det hele videt seg ut og moroa var over for denne gang. Jeg fikk satt 2-3 mellomforankringer som under heldige omstendigheter ville holdt et fall.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Like etterpå kom vi til en ny hammer, gradert til 4- i klatreføreren. Vår tolkning av klatreførerern var at deres rute begynte 5-6 meter på skrå ned på venstre side ved et dieder. Vi kikket litt på denne ruta, syntes starten så litt tung ut. Det var dessuten fuktig der. Vi gikk litt tilbake og valgte i stedet å prøve rett til venstre for begynnelsen av eggen. Christian ledet og her fikk vi 7-8 meter bratt klatring med meget gode tak. Denne ruta kvalifiserer neppe til noe 4- mer 3, kanskje 3+. Det viste seg å være fin klatring.

Etter dette var det et godt stykke igjen til toppen, men kun vandring videre. Tre morsomme punkter/passasjer som lå ganske tett var unnagjort.

Fra toppen fortsatte vi ned nordvesteggen. Her lå det snø i skyggesiden og på eggen var gjorde dyvåt lav fjellet såpeglatt. Vi forsøkte å følge ryggen så mye som mulig, men flere passasjer krevde friksjon, noe vi ikke turde å satse på, så vi endte ut i et par av de vanlige omgåelsene. Dvs. 1-2 omgåelser på nordøstsiden i øvre del og litt lenger ned en omgåelse på sørvestsiden. Her kom vi nesten ned på eggen, men måtte gi opp ved et par sleipe avsatser i bunn.

© Morten Helgesen

Vi hadde allerede ved starten av turen holdt mulighetene åpne for Olavsbunuten og Mjølkedalstinden. Klokka var imidlertid mye og Christian begynte å bli litt skeptisk til planene. Jeg følte meg fortsatt ganske pigg, men vi ble enige om å droppe Mjølkedalstinden og nøye oss med Olavsbunuten som lå et drøyt steinkast nord for oss. Den toppen hadde jeg aldri tidligere vært på.
Det gikk smått, men jevnt oppover og i et spennende kveldslys nådde vi toppen. Etter å ha gått nokså rett opp fra sør til toppen, valgte vi å returnere mer i retning sadelen mot Mjølkedalstinden. Innunder Mjølkedalstinden, drøye 300 høydemeter fra toppen, forsøkte jeg forsiktig å overtale Christian til å bli med opp der, men han var fast bestemt på at det fikk vente til en annen gang. I ettertid var det nok dessuten en riktig avgjørelse.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Returen ble som så ofte ellers, lang. Ved Snøhølsvatnet gikk sola ned, i bakkene opp fra vannet kom månen opp og på vei ned mot Mjølkedalen dukket stadig flere stjerner opp på himmelen. Jeg valgte å fumle uten hodelykt, mens Christian etter hvert fant frem sin. Nedover Mjølkedalen ble det et slags snubleløp, men det gikk i grunnen greit.

© Morten Helgesen

Takk for en flott og minneverdig tur der østeggen på Snøholstinden og solnedgangen langs Snøhølsvatnet er høydepunktene. Den eggen må da være en het kandidat til Jotunheimens kvasseste egg?

Flere bilder

GPS

Start date	31.08.2012 08:52 (UTC+01:00 DST)
End date	31.08.2012 22:15 (UTC+01:00 DST)
Total Time	13h 23min
Moving Time	9h 01min
Stopped Time	4h 21min
Overall Average	2.2km/h
Moving Average	3.3km/h
Distance	30.0km
Vertical meters	2,033m