I pøsende regnvær på Finnemarka/Modum og Liers høyeste (27.07.2021)

Jeg og Øyvind våknet til et skikkelig drittvær i Drammen. Bestemte oss for å ta noen topper i lavlandet og da passet det fint med de to kommunetoppene, Lauvkollen og Sørøst for Bjørnkollen, som begge ligger nord i Finnemarka.

Vi kjørte opp til parkeringen ved bommen vest for Gudbrandstjern. Dette er nok det beste utgangspunktet for tur til Lauvkollen sommerstid. Herfra fulgte vi veien et lite stykke sørover før vi tok av på god blåmerket sti. Vi trasket innover i sørpevått terreng og ble ganske raskt gjennomvåte til skinnet begge to. Sikten var begrenset og det var heller ikke stort mer interessant å se enn skog. Det tok ikke lang tid før vi kjente at dette tærte på motivasjonen. Praten hang likevel løst og vi trøstet oss med at vi fikk en luftetur.

© Endre Myrdal Olsen

Ved Sandvollen tok vi en matbit under taket på hytten. Deretter fulgte vi stien mot Breiliflaka knappe 500m før vi dreide ut i skauen i retning sørøst og brukte GPS for å finne Lauvkollen. Måtte gå med den i hånden omtrent hele veien opp til toppen. Jammen var det godt å omsider nå toppen av Lauvkollen, som er høyest i både Finnemarka og Modum kommune. Her oppe fikk vi oss en overraskelse. Av alle rare ting jeg har sett på en fjelltopp, overgår dette alt. Her stod nemlig en kvinnelig plastfigur av gull. Ikke nok med at dette er rart i seg selv, men tanken på at noen faktisk har båret denne hele veien opp hit, på en gudsforlatt knaus midt i tykkeste skogen, undrer meg kanskje enda mer.

© Endre Myrdal Olsen

Etter noen bilder startet vi på returen. Fulgte nå ryggen i retning vest og ned til stien sør for Sandvollen og deretter tilbake på samme sti vi hadde fulgt inn. I stikrysset mellom Lårvika og Gørrputt, fulgte vi nå stien som går sørover. Da vi kom til Lundås, hadde jeg ikke så mye strøm igjen på mobilen. Hadde ikke med hurtiglader, så her måtte det spares. Å legge vekk GPSen resulterte i at jeg begynte å følge et tråkk som gikk på nordsiden av Vesle Bumla. Hadde heldigvis ikke kommet så langt før vi oppdaget at dette var feil.

© Endre Myrdal Olsen

Vi gikk tilbake til Lundås igjen. Stien som er tegnet inn på kartet og som går videre sørover mot Bjørnkollen 615 fant vi ikke. Fant i stedet et tråkk som viste seg å gå mer i en sørøstlig retning. Vi fulgte dette tråkket over Bumlekollene og Bjønnestillinga. Gikk deretter langs kanten av et myrområde før vi etter en liten oppstigning stod på toppen av Sørøst for Bjørnkollen. Høyeste punkt i Lier kommune. Begrenset med spor av menneskelig aktivitet her. Du finner heller ikke toppen på "Topp 10 ting å gjøre i Lier" på TripAdvisor.

© Endre Myrdal Olsen

Etter en matbit fulgte vi samme rute tilbake til hovedstien. Var godt å komme ut på en skikkelig sti, men enda bedre å komme tilbake til bilen. Det hadde regnet nesten ustanselig i hele dag, men jeg og Øyvind var fornøyd. Det gjorde godt å komme seg opp på hytten hans lenger sør i Finnemarka, kjenne lukten fra peisen, mimre fra turer og herme etter folk. Takk for turen Øyvind!

Kart