Skagastølsryggen (15.07.2021)

Written by dagste (Dag) GSM

Map
Ascents Skagastølsnebbet (2,222m) 15.07.2021
Midtre Skagastølstinden (2,284m) 15.07.2021
Nørdre Skagastølstinden (2,167m) 15.07.2021
Store Skagastølstinden (2,405m) 15.07.2021
Vetle Skagastølstinden (2,340m) 15.07.2021
Visits of other PBEs Skagastølsbu (1,758m) 15.07.2021
Skagadalshytta (1,345m) 15.07.2021
V-skar (2,205m) 15.07.2021

Skagastølsryggen | Sommeren 2021

Dette var sommerens første store tur, og for å få en myk start valgte vi å gå inn til tindeklubbhytta og sette opp camp onsdag kveld. Vi fant en fin teltplass rett foran vannet med god utsikt mot noen av Jotunheimens flotteste fjell.

Planen var å torsdag følge Skagastølsryggen til Vetle Skagastølstind, over til Centraltind og bortover Styggedalsryggen, og sove underveis, før vi fredag skulle gå tilbake over Store Skagastølstind og over Dyrhaugsryggen via bandet. Som man kan se av tittelen endte det ikke sånn - det ble Skagastølsryggen uten overnatting underveis. Ikke verst det heller!

Vi startet fra teltet rundt klokka 9, og gikk opp til Nørdre. Jeg (Birgitte) var overraskende seig i beina, så vi brukte lenger tid enn sist opp til ryggen.

I V-skardet tok vi en velfortjent sen frokost. Mens vi spiste ble vi tatt igjen av to raske gutter, som kunne fortelle at bak oss kom det hvert fall to taulag til. Vi spiste derfor raskt opp maten, før Dag ledet opp V-skardet. Som sist var dette morsom klatring.

Videre bortover ryggen er det flere små og fine utfordringer, og vi gikk i short rope stort sett hele veien bort til Patchells sva.

Splitthoppet ut til Patchells sva var som sist spennende. Vi brukte ingen slynge, men jeg jukset litt med å bruke bankebolten i svaet.

Videre fra Patchells og bort til Vetle gikk det radig.

På toppen av Vetle tok en pause for å planlegge hvor turen skulle gå videre. Siden klokken allerede var blitt en del bestemte vi oss for å droppe planene om Dyrhaugsryggen og Styggedalsryggen, og heller gå Skagastølsryggen. I motsetning til sist hadde vi denne gangen kun med ett tau. Vi var usikre på muligheten for å splitte rapellen fra Vetle i to. Derfor valgte vi å gå ned til det laveste punktet mellom Vetle og Centraltind, og følge hyllesystem bort til Mohns skar.

Siste parti opp til toppeggen gikk smertefritt, og vi brukte totalt tre taulengder. Vi var alene på toppen av Storen i nydelig kveldssol, men prioriterte å raskt komme oss til rappellen slik at vi fikk unnagjort den bratteste nedstigningen før mørket for alvor slo til.

Dette var første gang vi benyttet det nye rappellankeret som gjør det mulig å bruke ett 60m tau - det gikk fint. Et tips kan være å rappellere rett ut fra første hylle i stedet for ned i diederet, for å komme ned riktig i forhold til andre kjetting.

Videre fant vi fint veien til rappellen ved svaene som var markert med en stor varde.

Jeg tok ytterliggere to rappeller på vei ned for å spare tid - Dag klatret ned.

Et godt stykke før hytta på bandet måtte vi på med hodelyktene, da det faktisk var blitt ganske mørkt. Vi var glade og slitne da vi endelig kom ned til hytta. Men, vi husket at det fortsatt var langt igjen til tindeklubbhytta.

Det var litt vrient å finne beste vei over steinrøysa etter breen i nattemørket. I tillegg var det et par harde snøfelt som man absolutt ikke burde falle på. Vi tok oss god tid og kom omsider inn på stien.

Vel fremme ved teltet var vi veldig slitne etter å ha vært ute i 17,5 timer. Vi brukte en god del lenger tid enn sist på denne turen, mye fordi jeg rett og slett var seig i kroppen denne dagen. Likevel en flott tur som vi gjentar neste år :)

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.