Høyest i Trøndelag - endelig Storskrymten (24.07.2021)

Tur til fylkestoppen i Trøndelag og tidligere Sør-Trøndelag og kommunetopp i Oppdal og Sunndal kommuner; Storskrymten, har blitt omsnakket et par år nå, men har av forskjellige grunner ikke klaffet. Nå passet det for både Knut Sverre og meg, og da Yr&Co også spilte på lag dro vi avgårde; jeg fra Vang grytidlig om morgenen, Knut fra overnatting på Bjorli. Hardhausen Knut hadde for sikkerhets skyld varmet opp med titimers tur til Råna et lite døgn i forveien! Vi møttes like ved bommen til Skamsdalssætrin bomvei, og kjørte inn til parkering ved Skamsdalssætrin, hvor en god del biler stod parkert. Vær som lovet; sol fra skyfri himmel! Krysset med en gang elven på trebro og fulgte stort sett lettgått sti på vestsiden av elven. Like før kryssing av Tverrelvi på godt tilrettelagt vadested ca halvannnen km før Lesjøhytta fant vi en mobiltelefon og et Visa-kort like ved stien. Vi la disse godt synlig på en stor stein ved stien. Vi spurte samtlige vi møtte om de hadde mistet noe, men ingen påberopte seg eierskap til disse essensielle eiendelene(Da vi returnerte sent på kvelden var gjenstandene borte, forhåpentligvis vel forvart hos rettmessig eier!) Vi hadde ganske tidlig sett et fjell i det fjerne som vi lenge; feilaktig skulle det vise seg, trodde var Storskrymten.

Hyggelig prat med familie som koste seg med pannekakelaging ved Lesjøhytta. Vi gikk litt videre og inntok dagens første niste på stein ved vestbredden av Lesjøen, heldigvis akkurat passe vind til at verste insektsplagen ble unngått. Videre et lettgått parti til (ikke helt tørrskodd..) kryssing av elven like nord for Lesjøen. Like etter dette stidele hvor vi tok til venstre mrk Leirsjøtelet.
Innså først nå at fjellet vi en drøy times tid hadde trodd var dagens mål slett ikke var DET, det var nok sørflanken av Storstygge-Svånåtinden vi hadde sett. Vi hadde nå et langt strekk på stien rett mot Storskrymten; det virket LANGT..(og det var det)
Traff en trivelig oppdøling(hadde i hvert fall hytte der) som var på vei tilbake etter å ha vært på Storskrymten med tidlig start fra Skamsdalssætrin, han hadde nok holdt en vesentlig høyere snittfart enn oss. Knut Sverre hadde fått tiltagende smerter i et kne og tempoet vårt ble nok noe preget av dette, men noen prematur vendereis uten måloppnåelse var intet tema der i gården! Da vi nærmet oss den langstrakte sørryggen av Storskrymten så vi r rygg like til høyre for en bekk som en grei oppgang uten altfor mye ur, men før vi kom bort dit "snublet" vi over rødmerket sti og fulgte heller denne. Denne svingte i overkant mye mot venstre(vest) og var noek en liten omvei.
Videre nokså lettgått til den siste bratte ura før toppen. Det hadde siste timen eller så kommet inn en del skyer fra sørlig kant, og med meldt tordenvær lenger sør vardet greit å komme seg opp på toppen uten videre tidsspille. Vel oppe i god utsiktshøyde kunne vi konstatere at skyene ikke var av den mest truende sorten. Smådrygt opp siste ura.
Flott utsikt selv om noe disig i sør og vest
Tre unge sprekinger på toppen samtidig med oss, de hadde Grøvudalshytta som start og returpunkt.
Inntak av sikringskost på toppen før vi begynte å gå nedover igjen, og snart begynte det å regne, et regnvær som ikke ga seg før vi var god nede på flatene, og som gjorde at vi ble både våte og på grensen til å bli kalde. Gunstig spor ned like til høyre for fjellryggen vi hadde tenkt å gå opp, og med delvis nytte av et snøfelt.
Tilbake til Skamsdalssætrin var det å sette ene foten foran den andre, en del tusen ganger..(Ca 59500 steg registrert 24.07.)
Tusmørkt da vi nærmet oss parkeringen med trøtte bein, og jeg mener tydelig jeg hørte Knut mumle et eller annet om å begynne med stolpejakt til fordel for kommunetopper(Dette ble imidlertid gjenstand for et kontant dementi over frokostkaffen neste dag!) Vi var framme til bestilt overnatting på Berkåk litt før kl 0300, jeg hadde da vært mer eller mindre våken i nesten 22 timer. Planlagt tur neste dag til Trollhøtta ble skrinlag på grunn av meldt torden og lyn .

Dette var en drøy tur i et naturskjønt landskap, men noe ensformig over "endeløse" vidder uten de altfor spennende opplevelsene. Men bevares; nydelig vær og flott turfølge, og en skikkelig stortopp/multilistetopp er slett ikke å forakte. Tusen takk til Knut Sverre for nok en megatur; du er en skikkelig tøffing som aldri mister mot eller humør og står på "to the bitter end".