Memurutindane rundt (12.07.2021)
Written by raroa (Ragnhild Rosten)
Start point | Spiterstulen (1,379m) |
---|---|
Endpoint | Spiterstulen (1,394m) |
Duration | 17h 36min |
Distance | 23.7km |
Vertical meters | 3,207m |
GPS |
Ascents | Austre Memurutinden (2,301m) | 12.07.2021 |
---|---|---|
Store Memurutinden Midttoppen (2,364m) | 12.07.2021 | |
Store Memurutinden Vesttoppen (2,365m) | 12.07.2021 | |
Nord for Store Memurutinden Vesttoppen (2,264m) | 12.07.2021 | |
Store Memurutinden Østtoppen (2,367m) | 12.07.2021 | |
Memurutinden V0 (2,255m) | 12.07.2021 | |
Memurutinden V1 (2,280m) | 12.07.2021 | |
Memurutinden V2 (2,238m) | 12.07.2021 | |
Memurutinden V3 (2,243m) | 12.07.2021 | |
Memurutinden V4.5 (2,080m) | 12.07.2021 | |
Memurutinden V5 (2,140m) | 12.07.2021 | |
Memurutinden V6 (2,049m) | 12.07.2021 | |
Memurutinden Ø2 (2,151m) | 12.07.2021 | |
Steinhaugen (2,025m) | 12.07.2021 | |
Memurutinden V4 (2,230m) | 12.07.2021 05:00 | |
Nord for Memurutinden V5 (2,090m) | 12.07.2021 05:00 |
Sommerferien har startet og ved første anledning gikk turen inn i heimen for å tilbakelegge noen nye totusenmetringer. Tidlilgere på vinteren hadde vi gått turen på Leirhøe og Ryggjehøe med mer, og da siklet over mot de mektige Memurutindene, som vi da bestemte oss for å ta til sommeren.
Slik ble det til at vi ut på eftaen dro inn til Spiterstulen for å gjøre unna noe innmarsj dagen før dagen. Vi fant en nydelig teltspott inne ved Helstugguåe. Det var en grønn oase med kildevann i nærheten. Helt perfekt! Kl 04.30 ringte klokka og det var bare å legge i marsj. Jeg startet med stilongs og ultrøye da det var en litt kjølig morgen. Etter ca. 30min hadde vi kommet inn der stigningen skulle starte og de grønne markene gikk over til ur. Her gikk longs og ull av. Vi tok også litt frokost, en skive i hånda. Brødmat kl 0500 spiser man ikke minners man må! For foran oss å en lang tur det det var viktig å holde både veske og energi i balanse.
Inspirert av Linn Therese valgte vi å gå rundturen om Memurutindene mot klokka. Det var langt opp i skaret og evig mye ur før vi kunne se for oss hvor turen skulle gå og hvilken distanser vi skulle tilbakelegge. Vi så ikke Store, midtre, Østtoppen og Austre fra den kanten. Kanskje heldigvis, da det var de som ventet oss til slutt(Da slapp jeg gå å tenkte på/gruve meg til at det mest krevende kom da). For når man ser på denne eggen, er det et mektig massiv av en egg som kan minne en om Trollveggen.
Når vi kom til Nord for Store, og kom opp i sola begynte kroppen å virke bedre. Her ble det en ny skive og litt nøtter før vi kunne vandre bortover V0 til V3. Her gikk det som en lek, jeg tenkte med meg selv at dersom veien skulle være så grei skuring måtte avstanden gå fort unna. Da vi kom til V3 møtte vi en vegg som jeg fort skjønte at vi måtte klatre litt. En taulengde senere var vi oppe. Ikke veldig vanskelig. Sola stekte og utsikten på V3 var helt enorm. Det var en drømmedag! Nå kunne vi se enda bedre hele runden vi skulle ta. Vi skjønte samtidig at det er snakk om store avstander, høydemeter, samt at det mest krevende kom til slutt, derfor gjaldt det å bruke tiden effektivt uten spesielt lange pauser, men pauser nok til å holde ut hele dagen. Det vil si at vi alltid stoppa på toppene, tok noen bilder, fikk i oss både nøtter, mat, godis og drikke.
For å være sikre på å ikke misse noen topper, noe som ville være veldig kjipt, måtte vi oppom alle toppene på veien for å være helt sikre. Når vi kom i skaret mellom V5 og nord for V5 satte vi fra oss sekkene. Vi tok bare med isøksa for så løpe over breen bortom V6. Deilig å kunne gå litt uten sekk, for den var faktisk merkbar med alt av utstyr, klær og mat.
Det lå en del snø igjen på Austre Memurubrean vi skulle krysse. Det er en flat bre med lite sprekker, derfor hadde vi ikke med stegjern, kun taulag og isøks. På midten var det bare isen, men veldig fint å gå. Man ble selvfølgelig iskald og våt på beina, men det var en fin avkjøling.
Vi rundet Ø2 på sørsiden for å få grei klyving opp. Da vi kom rundt oppdaget vi også (Takk gud) at det var enda en topp (Steinhaugen2025) som vi ikke kunne misse! Igjen la vi fra oss sekkene og ruslet opp. Da hadde vi gått ca. 10 timer, klokka var rundt 15.00.
Videre opp mot Ø2 var det i starten veldig mye løs ur, men etter hvert ble det bedre. Austre Memurutinden så litt spennende ut fra Ø2. Vi måtte først noe ned før vi tok oss opp ryggen. Her trodde vi først at vi måtte holde til venstre, men litt oppe rundet vi og kom mer på høyre siden og her tok vi oss opp til toppen. Det var noe løst, men det gikk fint. Vel oppe var det 200høydemeter ned igjen før vi skulle opp til Østtoppen. Det var en drug fjellside! Her gikk vi ganske rett på før vi tok ut mot venstre. Etterhvert dreide vi mot høyre igjen og vi kom inn i en liten sjakt hvor vi måtte klyve opp. På toppen her var det også et rappelfeste, noe som godt tegn på at vi var på riktig spor. Vel på toppen av Østtoppen måtte vi ha en pust i bakken.
Etter 13 timer begynte man å kjenne det noe i beine. I tillegg kunne vi nå se eggen vi skulle ta oss over siste del. Det så mildt sagt helt hinnsides ut! Her gjaldt det å få i seg mat, og strekke ut beina litt. For her måtte både hodet og beina være med. For å komme oss videre fra Østtoppen måtte vi rappellere ned 20m. Her forsterket vi med et blått tau i tillegg til de to slyngene som allerede var der.
Turen fra Øst til Vest var egentlig ganske morsom. Noen steder fulgte vi eggen og da er det rett ned. Enda godt vi ikke har høydeskrekk. På ett parti måtte vi holde hendene fast på eggen mens vi gikk sidelengs bortover med godt feste på sva til beina. Det var kanskje det partiet jeg likte minst. Vi unngikk en hammer ved å ta oss ned på sørsiden og forbi. Her ble det etterhvert et nytt skrått svaparti hvor vi måtte ta tau og sikringer i bruk. Samme sidelengse forflytninga. Så var det greit igjen, fin traversering og noe klyving.
Ett parti dukket det opp to søyler, som en grillgaffel. Her ble jeg litt skeptisk. Marius er uredd og før jeg vet var han kommet over dem. De sto for tett til at man bare kunne smyge seg mellom, så man måtte over. Her sendte jeg sekken min opp til Marius slik at jeg også kunne klatre over, men presse beina mellom søylene. Tiden gikk fort og jeg kjente at jeg hadde 100% fokus, uten å være spesielt redd eller utmattet. Plutselig var vi oppe på Store Memurutinden. Da kunne vi puste lettet ut og se tilbake på den tullete eggen og hele runden vi hadde tilbakelagt. Helt sykt! :D
Mens vi hadde dekning måtte vi sende en melding til de hjemme og si at vi var på siste topp og i godt behold. Turen tilbake til teltet var deilig med tanke på at vi var "ferdige", men samtidig ble man dritt lei all ur mot slutten. Vi skulle også ta oss mange høydemeter ned.
Etter 17,5 timer var vi tilbake i teltet. D var det å vrenge av seg klærne, skylle seg i bekken før det ble på med ull og dun. Øl og Real Turmat smakte sjeldent godt. Vi som som stein!
Dagen etter våknet vi til sol igjen, og nå skulle vi bare pakke sammen og tusle frem til Spiterstulen. Turen var helt fantastisk, men jeg tviler på at vi skal gå den igjen med det første.
Start date | 12.07.2021 04:50 (UTC+01:00 DST) |
End date | 12.07.2021 22:27 (UTC+01:00 DST) |
Total Time | 17h 36min |
Moving Time | 12h 10min |
Stopped Time | 5h 25min |
Overall Average | 1.3km/h |
Moving Average | 1.9km/h |
Distance | 23.7km |
Vertical meters | 3,207m |
Start date | 12.07.2021 04:50 (UTC+01:00 DST) |
End date | 12.07.2021 22:27 (UTC+01:00 DST) |
Total Time | 17h 36min |
Moving Time | 12h 10min |
Stopped Time | 5h 25min |
Overall Average | 1.3km/h |
Moving Average | 1.9km/h |
Distance | 23.7km |
Vertical meters | 3,207m |
User comments