Langeskavltinden, Saga og Mjølkedalspiggen fra Uradalsvatnet (11.07.2021)
Written by Kaare_70
Ascents | Langeskavlen (1,878m) | 11.07.2021 |
---|---|---|
Langeskavltinden (2,014m) | 11.07.2021 | |
Mjølkedalspiggen (2,040m) | 11.07.2021 | |
Søre Sagi (2,040m) | 11.07.2021 | |
Uraknatten (1,958m) | 11.07.2021 |
Dag 2 og 3 av sommerturen 2021.
Med uforrettet sak øst og nord for Uranos-/Mjølkedalsbreen og dårlig værmelding for neste dag, la vi om de videre planene. Det ble til at jeg gikk t/r bilen i Koldedalen for å hente mat for flere dager, mens kameraten tok en samlerunde på pf≥100m lista for Jotunheimen vestover mot Fleskedalen. Etter en fin morgen kom regnværet som meldt, og det ble en lang dag i teltet ved utløpet av Uradalsvatnet.
Etter flere dager med østavær skiftet det nå til vestavær. Neste skikkelige turdag var det meldt skodde om morgenen med senere oppklarning, og det holdt dessverre stikk ved turstart. Men til tross for tett skodde over toppene og tidvis yr i lufta, pakket vi offensivt for tur over alle toppene øst og nord for Uranos-/Mjølkedalsbreen. Kl. 0845 var vi igjen på veg opp til moreneområdet nedenfor Uranosbreen, men denne gangen tok vi kurs mot sadelen på Langeskavlryggen. Moreneområder er sjelden noen favoritt, og i alle fall ikke i tett skodde, så det ble en noe mistrøstig oppgang.
Men en av dagens fineste opplevelser hadde vi nettopp i oppgangen mot moreneområdet, hvor vi plutselig stod midt i et rypekull med en forskremt mamma. De brunoransje nøstene lurte seg etter hvert vekk, og det samme gjorde vi med håp om å forstyrre den lille familien så lite som mulig.
Vel oppe i sadelen på ca. 1740moh tok vi en kort matpause, la igjen sekkene og fikk med oss toppen av Langeskavlen sørover. På veg tilbake ble det en lovende lette i skydekket før det tettet seg til igjen nordover mot Langeskavltinden. Her toppet vi ut kl. 1230 og kunne gratulere hverandre med dagens første 2000m-topp. Vi var litt spente på den relativt bratte nedgangen mot breen, men det løste seg som ventet veldig fint opp. Kl. 1315 var vi vel nede, og nå var det tydelig lette i skydekket. Med en god matpause og fri sikt foreløpig bare til Uraknatten, steg stemningen flere hakk.
Skodda kom og gikk mens vi gikk i taulag over det flate bassenget øverst på Mjølkedalsbreen med kurs for sørryggen på Saga. En stund hadde faktisk Mjølkedalspiggen vært klar, men skyene seg tungt inn igjen, spesielt over Saga. Siden vi hadde planer om å bestige begge toppene, tok vi med oss sekkene opp til bandet mot Mjølkedalspiggen før vi kløv lett opp på sørtoppen på Saga. Her toppet vi ut i tett skodde kl. 1440 før retur ned til sekkene og matpause der.
Men nå begynte skydekket å lette for alvor, og snart var både Saga og Mjølkedalspiggen klare. Vi fikk en interessant tur bort langs det relativt breie bandet mot sistnevnte, bl.a. med selskap av en vakker snøspurv hann i svart og hvit drakt godt matchende med fargene her oppe. Raudberg-hammeren midtveis på bandet var grei å passere, og snart stod vi under den lave, men bratte topphammeren på Mjølkedalspiggen. Kameraten hadde smånervøst soloert ned forrige gang han var her, og tau var derfor medbrakt for sikker opp- og nedstigning.
Ikke desto mindre soloerte han like godt opp med tauet nå, og sikret meg enkelt opp kl. 1605. Og det var som forventet en herlig topp å komme opp på, med spennende utsikt til alle kanter, for min del særlig mot Skogadalen og de avsidesliggende dypblå Øvre Mjølkedalsvatna. Toppen er overraskende flat og med flere varder, og er nok dessuten en av de sjeldnere besøkte 2000m-toppene i Jotunheimen.
Etter en kort rappell var vi kontrollert nede av toppen og fikk en grei retur tilbake til sekkene. Kameraten ønsket å få med seg Uraknatten, og vi la derfor turen over denne. Her på det fine utsiktspunktet toppet vi ut kl. 1745, dessverre i tett skodde, før det ble ny matpause ved brekanten.
Returen ned Uranosbreen skulle gå greit, men fikk en artig vending pga. skodda. Med det vi trodde var stø kurs mot innsteget under Uranostind endte vi opp med å gå i ring, og var på god veg tilbake til Uraknatten før vi sanset oss, fikk tatt ny kurs og kom oss greit til innsteget og hovedtråkket ned breen.
Etter hvert kom vi også under skydekket, fikk en ny fin tur ned Uranosbreen og var tilbake ved teltet kl. 2030 etter 11 ¾ fine timer på tur. Selve Uranostind ble aldri klar denne dagen, som for vår del ble svært innholdsrik. Etter å ha raidet hele området med utgangspunkt ved Uradalsvatnet, valgte vi å flytte teltet ned til Koldedalen for å ha optimalt utgangspunkt for tur neste dag.
I den gode boka "Jotunheimen fra hytte til hytte" fra 1980-tallet står Øvre Mjølkedalsvatnet og fenomenet med "jøkullaup" fra det tidligere bredemte vatnet godt beskrevet på side 86-87: "Helt fram til 1937 hendte det rett som det var at denne breen helt stengte avløpet fra Øvre Mjølkedalsvatn slik at det steg og dels "rant over" passet mot nordvest, dels brøt seg gjennom morenemassene under breen og fylte opp Store Mjølkedalsvatn inntil dette rant over mot sør og sendte kolossale vannmengder ned gjennom dalen."
User comments