Vi vurderte - mer eller mindre seriøst - forskjellige rutevalg til denne toppen, men valget falt på ruta gjennom den vakre Skardalen. Denne er tydeligvis godt brukt, så det var lettgått sti opp hele dalen. Stien fortsatte opp den bratte stigningen på nordsiden av Øvre Tverrelva. Lars gikk i sin iver etter å krysse elva glipp av den lille broen som er lagt ut oppe ved vannet, men føttene hadde muligens godt av en vask... Mange hadde tråkket inn over langs Bievlajavri og i hodet mitt spøkte en liten notis i Aftenposten om bjørnejakt. Og jammen dukket det ikke opp påfallende, ferske spor etter bamsefar! Bilde ble tatt, og den bedre halvdelen til Lars - som kan alt om sauer og sikkert litt om bjørn også - har i ettertid bekreftet at det nok var bjørn. Stilig - men nærmere bamsen kom vi ikke. Ved østenden av vannet tok vi sikte på toppen. Ganske bratt opp, men med god ur å gå i. Etter å ha observert både fjellfiol og snøsøte syntes Lars å være temmelig fornøyd og holdt et innmari godt tempo oppover den siste stigningen mot toppen.
Retur samme vei. Strålende sol og god temperatur gjorde denne toppen til en av mine turfavoritter.
Kommentarer