Fineste tindeterreng i Nord-Odal? (05.06.2021)

Real og fin bomveg opp til helt grei parkeringsmulighet, der et ganske harmonisk og gangbart høgstslep tar av nesten i ideallinja mot Rudsvellhøgda. Potensialet for svimlende tinder i Nord-Odal er i ferd med å bli tappa tomt, og dette terrenget er nytt for meg. Bortsett fra at jeg må ha gått et skirenn fra Solør og over hit tidlig på 80-tallet..
Greit over koller og langs myrer til topps. To diffuse toppunkter blei begge besøkt.

Grei sti østover ryggen mot neste - og dagens høgeste topp, men på ett punkt er det lett å ta feil sti og gli ut sørover. Jeg valgte å kutte gjennom skauen mot Rudsetra fra den første vegen, for så å følge vegnettet slavisk til en liten sti/traktorvegstubb tok opp rett nordover mot Jonsokberget. Denne hadde nok en gang vært en tursti, men den forsvant totalt i et gammalt plantefelt, hvor det forøvrig var noe tett og klønete. Mange småtopper medførte at navi kom fram på slutten.
Så kom kompasset fram, og den nesten jamnhøge Høgbrenna var snart nådd. Her var toppartiet litt mer tiltalende, med en del berg i dagen og mye luft.

Ved å ca følge ryggen mot sør, skulle en så komme på en sti ned mot vegen og Rudsetra. Etter mye løping dukka det opp et traktorslep, men det stemte ikke med retning og terrengomgivelser. Så var det fram med navi, men da jeg så meg litt rundt hang det rød fils i et tre! Og riktig, sti i forutsatt retning ned til hogstflate før ei myr, som kartet viste. Her forsvant stien, og jeg kom sporadisk på den igjen før den munna ut i vegen rett før Rudsetra. Uansett, en fin etappe der en ville ha truffet stien bedre med litt lokalkunnskap.
Vegløping skulle føre meg ned mot en traktorvegavstikker som ga atkomst bratt opp på Skålberget. Det fungerte greit, og her er det tursti på toppryggen. Ny, fin topp med fin skog og litt semidefinert utsikt.

Heldigvis hadde jeg mapant-kartutskrift av denne delen, så det blei orientering videre over denne helt stilause passasjen. Først vestover slakke flak, deretter langs - og over myrer, før en såpass tung og varm myretappe at det blei gangfart til foten av dagens siste tind. Opp i stilaust terreng. Ikke mye å ta bilde av, så rett ned over ei høgstflate og ned i myrvirrvaret i luftlinje før parkeringa. Her rota jeg lovlig lenge før jeg kom meg ut av myrer og kjerr, og jeg kom til slutt inn på parkeringsplassen fra myra i øst.