Kveldstur til Leknesfjellet, Sæteråsen ... - Flå (04.06.2021)

Kveldstur på østsiden av Krøderen til noen topper som sto uten bestigninger her på Peakbook. Dermed var det lite tips å hente fra andre med tanke på parkeringsplasser og hvor man kunne kjøre. Her måtte jeg finne ut av sånt selv, og det kan jo være litt spennende det også...

Jeg svingte av riksvei 7 litt sørøst for Gulsvik og kjørte opp gjennom Sørbygde til Hagan. Derfra fortsetter en grusvei sørover som heter Kringsjåvegen. Jeg var rimelig sikker på at denne veien var stengt med låst bom, så jeg var forberedt og hadde slengt elsparkesykkelen baki bilen. Låst bom var det, og den kom litt før der den er inntegnet på kartene. Jeg har nå i ettertid plassert bommen som et peakbookelement der den faktisk var. Heldigvis var det også greit å parkere like før bommen, ved et slags steinbrudd.

© Nils Haugene

Jeg brukte elsparkesykkelen opp til krysset like sørøst for Åsbu, ved Granbureset. Det var en del stigning opp hit fra bilen, og på grusvei går det tyngre, så med min vekt ble det i overkant for den lille elmotoren. Jeg måtte i perioder hjelpe til med å sparke ifra, og til slutt måtte motoren ha pauser og slo seg av, så jeg trillet elsparkesykkelen mot slutten. Neste gang skal jeg kjøpe en med sterkere motor! Uansett hadde jeg planlagt å parkere elsparkesykkelen i dette krysset, da jeg hadde tenkt å avslutte turen med Delesåsen (625). Litt måtte jeg jo gå også, siden jeg hadde reist hjemmefra for å gå på tur...

© Nils Haugene

Vandringen begynte med at jeg fulgte Kringsjåvegen videre sørover et lite stykke, innen jeg gikk i skogen og terrenget opp siste biten mot turens første topp. Det ble mer åpent jo høyere jeg kom, og på Leknesfjellet (719) var det overraskende fint. Her var det veldig åpent med bare noen spredte trær, og følgelig god utsikt, og da spesielt i vestlig retning mot blant annet Norefjell. Leknesfjellets høyeste punkt ble virkelig en positiv opplevelse denne varme junikvelden.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Det var fint å rusle videre sørover til trig.punktet på Leknesfjellet Sør (717) også, men det ble mer trær her, og langt mindre utsyn. Til gjengjeld kunne denne toppen varte opp med en uventet stor toppvarde. Her har man virkelig støvsugd nærområdet for stein...

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Før jeg satte kursen mot Sæteråsen (719), tok jeg en ekstra sving over noen kuler som ifølge kartet virket jevnhøye med toppen på Leknesfjellet Sør (717). Men etter den lille omveien har jeg liten tro på at disse kulene er noe høyere enn trig.punktet med den store varden.

Videre mot Sæteråsen måtte jeg ned i et lite dalsøkk, og så opp på en bred rygg og bort til dagens andre toppunkt på 719 moh. Sæteråsen og Leknesfjellet står begge oppført med høyden 719,1 moh, men nøyaktig tror jeg det skiller latterlige 1 cm i favør av Sæteråsen ifølge lasermålingene på Høydedata. Dette må kalles dødt løp, og skal man opp på disse åsene, bør så absolutt begge besøkes. Leknesfjellet hadde for øvrig fortjent å være høyest, for den er finere enn Sæteråsen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra Sæteråsen fulgte jeg delvis noen spor etter 4-hjuling eller noe sånt ned til grusveien like vest for Kringsjå. Derfra tilbake til krysset hvor elsparkesykkelen lå slengt i skogen.

© Nils Haugene

Sånne sene junikvelder er det veldig trivelig å være ute, så jeg forlenget turen ved å stikke bortom Delesåsen (625). Dit var det mest skog, og jeg måtte litt opp og ned underveis. Noe utsikt var det for øvrig fra høyeste punkt. Åsen har to nesten like høye toppunkt. Det ene er trig.punktet, og det andre ligger 150 meter lengre sørøst. Her er det sørøstre punktet så vidt høyest.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

På Delesåsen var klokka blitt 22:30, så det var vel på tide å komme seg hjem igjen. Da jeg var tilbake i krysset ved Granbureset/Åsbu, føltes det godt å finne fram elsparkesykkelen igjen. Herfra var det mest nedoverbakke til bilen, og det gikk kjapt unna nå selv om Kringsjåvegen innimellom var noe ujevn. Det var også i overkant grov grus for en elsparkesykkel uten demping. Så noe mør ble jeg av ristingen, men sparte til gjengjeld en del tid.