Holleia vest: Kvigtjennhøgda m/flere (19.05.2021)

Written by Nils (Nils Haugene) GSM

Start point Krysset Tjennsmyr/Gråbergliveien (346m)
Endpoint Krysset Tjennsmyr/Gråbergliveien (346m)
Characteristic Hike
Duration 4h 19min
Distance 13.1km
Vertical meters 595m
GPS
Ascents Handklevassåsen (536m) 19.05.2021 16:48
Kvigtjennhøgda (571m) 19.05.2021 17:22
Reinåsen (515m) 19.05.2021 18:28
Gampedalsbrenna (504m) 19.05.2021 19:07
Lønndokkåsen (404m) 19.05.2021 19:43
Visits of other PBEs Gråbergliveien låst bom (180m) 19.05.2021 20:34
Gråbergliveien p-lomme (180m) 19.05.2021 20:34

I bagasjerommet på bilen hadde jeg denne gang med elsparkesykkelen. Dagens høyeste mål, Kvigtjennhøgda, ligger nemlig et godt stykke fra nærmeste hovedvei. Og skogsbilveien (Gråbergliveien) som går nærmest toppen, er stengt med en låst bom få meter fra fylkesvei 280. Alternative veier inn i området ser også ut til å være stengt, uten at jeg har sjekket disse. Rett før den låste bommen var veien ekstra bred, så det gikk fint å parkere ut mot siden like ved bommen.

Elsparkesykkelen benyttet jeg 4,5 km. Da var det på tide å la den få hvile, og begynne å bruke egne krefter. Dog, noen krefter hadde jeg allerede brukt, da den lille elektriske doningen måtte ha litt hjelp i de tyngste bakkene...

Utgangspunktet for gåturen ble krysset hvor veien Tjennsmyr tar av fra Gråbergliveien. Jeg hadde nemlig planlagt en rundtur hvor jeg skulle avslutte med Lønndokkåsen, og da ville Tjennsmyr være en naturlig returvei. Å gå tur/retur Kvigtjennhøgda samme vei virket litt for kjedelig. Her hadde jeg aldri vært før, så da måtte mer av området utforskes. Og heldigvis tok jeg med Gampedalsbrenna, for den ble turens høydepunkt.

I krysset Tjennsmyr/Gråbergliveien hvor jeg parkerte elsparkesykkelen. Her fortsatte jeg med å gå oppover veien til høyre, mens jeg returnerte på den til venstre.
I krysset Tjennsmyr/Gråbergliveien hvor jeg parkerte elsparkesykkelen. Her fortsatte jeg med å gå oppover veien til høyre, mens jeg returnerte på den til venstre.

Vandringen begynte med et stykke på grusvei. Der veien flatet ut og gikk innimellom noen myrområder nord for Flåmyrtjenna, møtte jeg en kar som satt og slappet av på en 4-hjuling. Han kunne fortelle mer om denne vestre delen av Holleia. Alltids interessant å få vite mer om området man er i av de lokalkjente.

Litt etter passering Nyvoll kom jeg til stedet hvor det på kartet var stiplet en sti i retning Handklevassåsen. Her var det i virkeligheten en veldig gjengrodd kjerrevei. Akkurat her hvor denne kjerreveien startet lå det igjen noen snøflekker i skogen, og jeg fryktet at det bare ville bli mer høyere oppe. Men det skulle vise seg at snø ikke ville bli noe problem... Resten av turen kan jeg ikke huske at jeg så en eneste snøflekk. Men vått var det, og da særlig på myrene.

Jeg greide stort sett å følge den gjengrodde kjerreveien fram til Vassendrudsetra. Noen steder var veien lett å se, andre ganger ble jeg litt usikker på om jeg virkelig fulgte den. Som man ser av GPS-sporet stemmer jo ikke dette helt med kartets stier, men det er det ikke alltid det gjør heller... Jeg gikk i hvert fall i virkeligheten omtrent slik GPS-sporet er inntegnet.

Et av stedene hvor traktorveien mot Vassendrudsetra var lett å se.
Et av stedene hvor traktorveien mot Vassendrudsetra var lett å se.

Før jeg fortsatte mot Kvigtjennhøgda, tok jeg avstikkeren sørover til Handklevassåsen (536). Her holdt jeg meg oppå en rygg til jeg nådde toppunktet. En del skog som stedvis var noe tett på denne ryggen.

På toppen av Handklevassåsen (536).
På toppen av Handklevassåsen (536).

Nordover mot Kvigtjennhøgda (571) ble det etter hvert mer åpen skog. Særlig ved Kvigetjennputten og myrområdet der fikk jeg bedre oversikt. Temmelig vått i myrene etter snøsmeltingen, og noe tungt å gå her. Men foretrekker det fremfor uveisom og kronglete skog. Egentlig likte jeg meg ved Kvigetjennputten selv om vanntettheten på skoene ble utfordret i dette området.

Myrområdet ved Kvigetjennputten, som kan skimtes lengre bak midt i bildet.
Myrområdet ved Kvigetjennputten, som kan skimtes lengre bak midt i bildet.

Ikke lenge etter at Kvigetjennputten var passert, nådde jeg toppunktet på Kvigtjennhøgda (571). Her var det knapt noen spor etter mennesker, annet enn den rustne bolten i fjellet på toppen. Lite stier og nedtråkket vegetasjon her. Utsikten var heller ikke all verden. Kun noen glimt innimellom fra toppunktet. Jeg måtte gå litt rundt på toppområdet for å se mer av omgivelsene, og mest utsyn fikk jeg da jeg etter pausen på toppen gikk noen meter mot øst. Der kunne jeg blant annet se mot Tyrifjorden og Finnemarka.

Toppunktet på Kvigtjennhøgda (571) med den rustne bolten i berget litt hitenfor ryggsekken.
Toppunktet på Kvigtjennhøgda (571) med den rustne bolten i berget litt hitenfor ryggsekken.
Utsikt mot Norefjell fra Kvigtjennhøgda.
Utsikt mot Norefjell fra Kvigtjennhøgda.
På Kvigtjennhøgda. Sekken min kan så vidt ses på toppen noen meter lengre framme.
På Kvigtjennhøgda. Sekken min kan så vidt ses på toppen noen meter lengre framme.
Utsikt mot sørøst fra Kvigtjennhøgda. Jeg står drøyt 40 meter øst for toppunktet.
Utsikt mot sørøst fra Kvigtjennhøgda. Jeg står drøyt 40 meter øst for toppunktet.

Etter besøket på Kvigtjennhøgda ruslet jeg nordover til grusveien (Gråbergliveien) som passerer litt nord for toppen. Nå ventet en lite anstrengende etappe hvor jeg vandret et par kilometer på denne veien i mest nedoverbakke til jeg nærmet meg Igletjenn. I området hvor denne veien går lengst mot nord i en skarp sving, ble jeg litt fascinert av en del svære og gamle ospetrær som ruvet over resten av skogen. Noen av de så ut til og snart takke for seg.

Jeg forlot grusveien ved Igletjenn, og gikk på nordsiden av dette i et ganske flatt og vått område. Myrene like nord for tjernet prøvde jeg å styre unna, men fuktig var det likevel en del plasser her. Etter hvert begynte det å stige oppover mot Reinåsen, og da ble underlaget tørrere, men også skogen noe tettere.

På toppen av Reinåsen (515) lå det rester etter et tårn på trig.punktet. Det så for øvrig ut til å være lenge siden det tårnet sto oppreist... Ikke så mye utsikt fra selve toppunktet, men noen meter mot sør og sørøst var det mer utsyn.

Rester etter et gammelt tårn på toppen av Reinåsen (515).
Rester etter et gammelt tårn på toppen av Reinåsen (515).

Like vest for toppen av Reinåsen var det en liten, men bratt og stedvis loddrett skrent hvor jeg måtte passe på å treffe et sted hvor det var mulig å komme ned. Videre greit ned til sadelen mot Gampedalsbrenna, hvor skogen ble langt mer åpen, men underlaget igjen mer vått.

Oppover mot Gampedalsbrenna var det først et hogstfelt, og like etterpå fulgte jeg en liten rygg hvor det var partier med nakent berg. I dette området fikk jeg fin utsikt mot nordvest.

På vei oppover mot Gampedalsbrenna fra nord, fikk jeg nydelig utsikt mot nordvest. Norefjell er helt til venstre i bildet.
På vei oppover mot Gampedalsbrenna fra nord, fikk jeg nydelig utsikt mot nordvest. Norefjell er helt til venstre i bildet.

Gampedalsbrenna består av to hauger som er tilnærmet like høye. Den grønne nåla er plassert på den sørlige, som i følge Høydedata kun er noen få cm høyere enn haugen som ligger 200 meter lengre mot NØ. Jeg stakk først oppom den nordøstre toppen, før jeg ruslet bort til den sørlige.

Det sørlige toppunktet på Gampedalsbrenna (504), som bare er noen få cm høyere enn det nordøstre toppunktet snaut 200 meter lengre mot nordøst.
Det sørlige toppunktet på Gampedalsbrenna (504), som bare er noen få cm høyere enn det nordøstre toppunktet snaut 200 meter lengre mot nordøst.

Etter besøket på toppen av Gampedalsbrenna (504), holdt jeg meg oppå høydedraget, og planla å følge ryggen nedover mot sør. Nå viste det seg at det var hogd på det flate området like sør/sørvest for toppen. Og skogsmaskinene som var brukt der hadde lagd en vei sørover og ned til enden på veistubben Tjennsmyr, som stopper like øst for et tjern. Dermed ble etappen ned fra Gampedalsbrenna mye mer lettgått enn forventet. I øvre del, like sør for trig.punktet (500), var det dessuten fin utsikt sørover. Noe det også hadde vært til andre himmelretninger i hogstfeltet jeg nettopp hadde gått gjennom. Så turen over hele Gampedalsbrenna hadde til nå vært den beste delen siden jeg startet.

I hogstfeltet like NØ for trig.punktet (500) på Gampedalsbrenna. Her med utsikt østover.
I hogstfeltet like NØ for trig.punktet (500) på Gampedalsbrenna. Her med utsikt østover.
Jeg har begynt nedstigningen fra Gampedalsbrenna, og er like sør for trig.punktet (500). Dagens beste utsikt sørover. Høydedraget bakerst til venstre er Finnemarka.
Jeg har begynt nedstigningen fra Gampedalsbrenna, og er like sør for trig.punktet (500). Dagens beste utsikt sørover. Høydedraget bakerst til venstre er Finnemarka.

Da jeg var nede på Tjennsmyr, grusveien mellom Gampedalsbrenna og Lønndokkåsen, bestemte jeg meg for å ta avstikkeren oppom sistnevnte topp. Jeg begynte å bli mo i beina, så det gikk ikke fort gjennom skogen bort til høyeste punkt på Lønndokkåsen (404), hvor enn nå det var... For denne åsen har 3 knauser som er nesten like høye, men i følge kartet skal den første jeg kom opp på, og den som er lengst NV, være høyest. Jeg tok derfor toppausen i kveldssola her.

Falne trær på Lønndokkåsen (404). Jeg står på den nordvestre kollen, som trolig er høyest.
Falne trær på Lønndokkåsen (404). Jeg står på den nordvestre kollen, som trolig er høyest.

Jeg tok runden via de andre jevnhøye knausene på Lønndokkåsen (404) før jeg dreide nordover mot Tjennsmyr igjen. På tilbaketuren nordover burde jeg nok ha prøvd å holde meg mer midt oppå ryggen. For jeg havnet litt for mye ned mot østsiden av åsen noen steder, og der var det hakket mer uveisomt enn ruta jeg valgte mot toppen av Lønndokkåsen.

Mens jeg surret gjennom skogen på Lønndokkåsen (404), begynte det å buldre og drønne fra et tordenvær i sørvest. Dette var heldigvis ikke på vei i min retning, så jeg ruslet rolig på siste etappe tilbake til elsparkesykkelen, som lå henslengt i skogen ved krysset Tjennsmyr/Gråbergliveien.

Jeg fikk lastet meg selv opp på elsparkesykkelen, og rullet og ristet tilbake til bilen, som var parkert ved den låste bommen der Gråbergliveien starter. Rimelig godt å slippe og gå de 4,5 km på vei som gjensto her. Men jeg merket at dempingen ikke er all verden på denne elektriske doningen, og var ganske mør i beina da jeg ankom bilen. På asfalt er det jo selvfølgelig bedre.

Parkeringen og den låste bommen. Fylkesvei 280 er i bakgrunnen, ved autovernet.
Parkeringen og den låste bommen. Fylkesvei 280 er i bakgrunnen, ved autovernet.

Mens jeg sto og skiftet ved bilen, kom en kar kjørende på Gråbergliveien fra øst, og låste opp bommen for å kjøre ut. Jeg ble stående og skravle med han i et kvarter, og han fortalte blant annet at det ikke var planer om å åpne opp for kjøring på denne veien. Ikke at det var han som bestemte det, men de ville ikke ha så mye trafikk inn i dette området.

Start date 19.05.2021 15:49
(UTC+01:00 DST)
End date 19.05.2021 20:08
(UTC+01:00 DST)
Total Time 4h 18min
Moving Time 3h 34min
Stopped Time 0h 44min
Overall Average 3.0km/h
Moving Average 3.7km/h
Distance 13.1km
Vertical meters 433m

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.