Bergsfjellet Øst (29.11.2010)

Written by mortenh (Morten Helgesen)

Map

Ascents	Bergsfjellet øst (1,427m)	29.11.2010

Komplettering

Valdres pf. >=100 m
29.11.2010: 102/156

Kart

Bergsfjellet til fots

Kjørte et lite stykke fra bensinstasjonen i Vang opp mot Skakadalen og parkerte i snøen på ca. 660 moh. Jeg fulgte noen hvitmalte markeringer i starten, men de holdt en tilsynelatende dum kurs, så jeg dreide etter hvert mer rett opp mot fjellet, gjennom noe som skulle vise seg å være en ganske så tett bjørkeskog. Nesten litt jungelfølelse.
Et stykke opp i lia kom jeg innpå merket sti igjen og valgte å følge den videre. Snøen ble stadig dypere og jeg måtte etter hvert krype til korset og legge inn en og annen pustepause.
Litt over tregrensa passerte jeg noen snødekte steinrøyser. "Rolig her", tenkte jeg. Sikkert mange dype hull man kan tråkke i.
Snødybden økte jevnt og trutt og her i sørøsthellinga var den tørr og løs helt ned til bakken. Sank nedi til knærne etter hvert og var egentlig ikke lei meg da jeg dreide opp på sørvestryggen mot toppen og vinden hadde ordnet litt på underlaget slik at det var både grunnere og fastere.

Spor i snøen! Det ble etter hvert mange skritt i veldig løs snø. Vanvittig hvor stor forskjell det er på å gå oppover og nedover under slike forhold.

Au!

Det gikk stort sett veldig greit å gå oppå ryggen. 5-10 cm silkesnø dekket et stort sett avblåst underlag, men plutselig klarte jeg kunststykket. Jeg fant et skjult hull på en skikkelig klønete måte. Dundret den tunge skrotten med full tyngde mot en skarp stein med øvre del av leggen først. Det geniale var dessuten at der hang en Norrønagamasje med en stor trykknapp i front. Det ble en fin hevelse og sitter her med verkende bein nå. I tillegg ble det en påminnelse om hvor teit disse gamasjene med trykknapper oppunder kneet i front er.

En nydelig dag

Siste bakkene mot toppen var det vindstille og novembersola lyste flatt og skrått utover landskapet. Et tynt lag med urørt glitrende silkesnø bidro sterkt til en skikkelig godfølelse. Vondt bein og alt slitet i løssnøen lenger nede var glemt. Det var herlig å være i høyden akkurat nå. En del tåkeskyer drev over Vangsmjøse og Hurrungane dukket fremo og forsvant litt om hverandre, men jeg fikk nå i alle fall sett dem.

Fra toppen mot Hurrungane som "svever oppå" tåkeskyer over Vangsmjøse.

Fort ned igjen

Når jeg stikker av i hverdagen, må jeg også passe klokka. Safttermosen ble tømt og så var det bare å skynde seg nedatt. Med unntakt av litt forsiktig gange over steinminefeltene gikk det ganske radig nedatt til bilen.