Hyttetur Isdalen-Vidden-Borgaskaret (15.05.2021)
Written by knutsverre (Knut S. Andersen)
| Start point | Lappen P-plass (60m) |
|---|---|
| Endpoint | Samme (60m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 8h 03min |
| Distance | 16.7km |
| Vertical meters | 896m |
| GPS |
|
| Ascents | Storhaugen (662m) | 15.05.2021 13:42 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Lappen p-plass (60m) | 15.05.2021 09:50 |
| Nornenhytten d.y. (ruin) (611m) | 15.05.2021 12:40 | |
| Fjellheim (ruin), Vidden (562m) | 15.05.2021 13:15 | |
| Huldrejenten (ruin) (624m) | 15.05.2021 13:48 | |
| Sangerhytten (ruin) (581m) | 15.05.2021 14:35 | |
| Padden (ruin) (572m) | 15.05.2021 14:44 | |
| Framheim (ruin) (566m) | 15.05.2021 14:48 | |
| Nødkjelke, Borgaskaret (604m) | 15.05.2021 15:43 | |
| Grensestein i Borgaskaret (530m) | 15.05.2021 15:57 | |
| Borgeskarhytten (ruin) (448m) | 15.05.2021 16:09 | |
| Hardbakka (ruin) (220m) | 15.05.2021 17:05 | |
| Hardbakkaplasset (130m) | 15.05.2021 17:20 |
Ny tur med Helge Titland og Akon for å besøke stedene det har stått gamle hytter omtalt i Bergensernes Fjellverden II (BF II) og med på listen over disse hyttene.
Vi startet på Lappen p-plass, gikk Tarlebøveien innover langs Svartediket og dreide mot høyre innover (sørover) på Rådmann Mohrs vei som vi fulgte til der stien opp Isdalen tar av. Vi gikk Isdalen for mange år siden, og jeg hadde lyst på en ny tur opp gjennom denne dalen. Helge har gått her flere ganger og registrerte i 2018 kulturminner i form av et et bogestille og en oppmuring/heller. Disse så vi på avstand. Det er ellers mye historikk knyttet til Isdalen der det er registrert mulige gravhauger/gravfelt og en gammel hulveg. Et stykke opp i dalen (Smalisdalen) skal det ha vært et skytefelt. Isdalen er jo forøvrig viden kjent etter funnet av Isdalskvinnen i 1970! Dalen skifter navn flere ganger. Nederst kalles den for Isdalen og lenger oppe der dalen smaler inn heter det Smalisdalen. Der stien dreier kalles det Kjeften og litt lenger oppe kommer en inn i Trolldalen der en kan gå opp mot venstre (NØ) til Storfjellsgryta eller mot høyre (sør) til Dødsdalen der Høkerfossen kommer ned fra Skomakarvatnet. Det er bygget varder langs stien oppover dalen - Helge mener dette muligens kan være stolpefundamenter for telegrafstolper, men det er ikke funnet dokumentasjon på dette.
Etter å ha studert terreng og kart valgte vi og ta av mot venstre opp mot Storfjellsgryta. Her er det bygget steintrappen og tilrettelagt for ferdsel, sannsynligvis av hyttefolket på Fjellheim (ruin), Vidden og Nornenhytten d.y. (ruin).
Vel oppe i Storfjellsgryta valgte vi å fortsette direkte mot Nornenhytten d.y. (ruin). Vi lot oss friste til å gå opp den gresskledde rennen til venstre for snøflekken på bildet over. Her var det brattere enn vi hadde sett for oss, dessuten glatt gress og en del løs stein. Vi klarte med forsiktighet å kravle oss opp, men ruten anbefales ikke!
Da vi endelig var oppe på platået var det ikke lange stykket bort til dagen første mål
Nornenhytten d.y. er omtalt i tekst og bilder på side 248-9 i BF II. Den ble bygget omkring 1916 av Nornen Idrettslag, og skulle være en stor og flott hytte til erstatningfor den mindre Nornenhytten d.e. (tuft) lenger oppe ved varderekken på Vidden. Materialer til hytten ble båret opp Isdalen/Trolldalen til Storfjellsgryto og videre opp brattene langs bekken (Stupet) nord for der vi gikk opp. Oppmuringen lenger nede i gryten vises på et bilde i BF II fra 1915-1916. Hytten ble bygget i to etasjer, og var et staselig syn. I desember 1915 var det meste ferdig, men det var ikke satt inn vindusglass. Natt til 15. januar 1916 (samme natt som Bergensbrannen!) var det orkanaktig storm fra nordvest. Vinden fikk godt tak og løft gjennom de åpne vinduene, hele hytten blåste ned og restene ble spredd utover store deler av Vidden. En del av materialene ble brukt til utvidelse av den gamle Nornenhytten.
Neste mål på turen var
Fjellheim
Vi fortsatte i retning mot tuftene etter Fjellheim, men ble tvunget oppover i terrenget øst for stupene nord for Nornenhytten d.y. (ruin). Når disse først var passert gikk det greit videre mot tuften.
Fjellheim - også kjent som Argus og Smemyrhytten er omtalt i BF II 249-52. Hytten ble bygget omkring 1919 av fire kamerater fra Bispenggaten. Materialene ble fraktet med hest på vei og bro mellom Svartediket og Isdalsvannet til området ved Krutthuset (ruin). Herfra ble de båret på ryggen opp Isdalen mot Trolldalen, opp i Storfjellgryto og videre oppover i det relativt slake partiet mot tomten. Hytten var på 12 kvm og ble senere utvidet med et tilbygg på ca. 6 kvm. Den var solid bardunert for å kunne stå i mot kraftige vindkast. Hytten ble solgt til Sportsklubben Argus i 1934. Til vanlig var der 25 -30 personer på helgebesøk i hytten. Hytten ble flittig benyttet utover i 1930-årene til krigen kom og begrenset bruken av veien opp til hytten. Oppdemmingen av Svartediket omkring 1954 gjorde adkomsten lengre, hytten forfalt gradvis, og fremsto som en ruin i 1959.
Neste turmål var Huldrejenten (ruin) litt lenger nord. Her valgte vi å gå østover opp mot Vidden og utover til Storhaugen med Menneskerettighetsvarden.
Lettgått terreng fra varden ned mot Huldrejenten (ruin) som faktisk er godt synlig fra varden.
Huldrejenten
Hytten er omtalt i BF II s. 209-10. Den ble bygget omkring 1906 og gikk også under navnet Methlie-hytten etter en kurvmester Methlie som muligens var byggherren. Materialene ble fraktet opp Isdalen forbi Fjellheim (ruin), Vidden og videre nordover, sannsynligvis vest for Storevarden. Hytten var på 5,5 x 3,5m med stue og kjøkken. Opp gjennom årene var det flere private eiere. Hytten hadde nr. 39 i Bergen kommunes hytteregister, og var en tid dekorert med et gammelt bilskilt O-39! I påsken 1926 ble folk på hytten vitne til at fire personer gikk utfor stupet ved Høkerfossen fra Skomakarvatnet. Tre omkom og en klarte seg. Den store, ringformete muren ble bygget i begynnelsen av 1930-årene, og det var litt av et slit da de måtte langt av gårde for å finne stein. Hytten var i bra stand til ut i 1950-årene, men forfalt siden gradvis til den blåste ned i 1963.
Fra Huldrejenten (ruin) er det lettgått terreng nordover mot et lite tjern der det finnes ruiner etter de tre hyttene Sangerhytten (ruin), Padden (ruin) og Framheim (ruin). Vi gikk først til
Sangerhytten
Hytten lå østsiden av tjernet, godt synlig på avstand med den store terrassen.
Sangerhytten er omtalt på s. 237-9 i BF II. Den ble bygget av medlemmer av Bergens Arbeiderforbunds Felleskor i 1913 og hadde en grunnflate på 5 x 7m med 42 sengeplasser og eget rom for damene. Bilder viser at det var en ganske stor hytte i to etasjer. Under 2VK ble hytten brukt som evakueringsted. Etterhvert avtok interessen og antall besøkende på hytten. Midt på 1960-tallet skulle den gis bort til Kronstad Fritidsklubb, men et stort vindu ble stående åpent slik at vinden fikk tak og hytten blåste ned midt i 1970-årene.
Hytten omtales på s. 223-4 i BF II. Den ble bygget i 1910 av gulvlegger Alf Carlsen som den første hytten i dette området. Materialene kom fra en utstilling på Bergenhus og ble båret opp de bratte kneikene i Hardbakkedalen. Hytten hadde form som en kasse - derav navnet Padden. En gang i 1930-årene flenget et stormkast opp taket mens hyttefolket i festlig stemning stemte i med sangen "Høsten er kommet"! Hytten måtte rømmes, men ble senere gjenoppbygget som Padden II, denne gangen med skråtak. Etter en del år med forfall ble den restaurert på slutten av 1960-tallet, men forfalt siden gradvis og fremsto som en ruinhaug omkring 1985.
Framheim (ruin) er omtalt i BF II s. 235-7. Hytten ble antagelig bygget omkring 1913, og navnet var en tributt til sydpolekspedisjonen med polarskuten Fram i 1912. Hytten hadde en grunnflate på ca. 16 kvm og hadde to etasjer. Framheim var nr. 37 i Bergen kommunes hytteregister. Hyttene i området ble benyttet til overnatting da varderekken på Vidden ble bygget i 1930-årene. Samtidig ble og Storhaugsvarden bygget høyere - opp mot 3 m. Materialene til hytten (og sikkert også til de andre hyttene i området) ble båret opp den bratte "Smalstien" som i følge Kart D2 av Dag Sletten i BF I var en sommersti som slynget seg fra området nede ved Bogstifossen oppover Slettane og Stallelie mot hytten. Hytten ble som mange andre mye benyttet under krigen. Utover i 1950-årene avtok bruken og hytten begynte å forfalle. I midten av 1970-årene ramlet den sammen.
Vi gikk nå oppover mot varderekken på Vidden der vi var oppom 618-toppen sør for Borgaskaret.
Vi besøkte Nødkjelke, Borgaskaret og Grensestein i Borgaskaret og tok en liten rast ved Borgeskarhytten (ruin).
Øverst i Borgaskaret har Helge registrert Brennevinstua - en steinblokk/heller der bøndene i følge gamle kilder bevilget seg en dram etter den tunge oppstigningen fra Hardbakkadalen før turen ned til Borge.
Videre nedover den bratte og steinete stien i Hardbakkadalen og inn på Bogstien som vi fulgte forbi Hardbakka (ruin) og Hardbakkaplasset tilbake til utgangspunktet.
Tusen takk til Helge for nok en flott tur i for meg nye områder med mange spennende historiske bygningsrester og navn!
User comments