Stemmesegga, Erstadfjellet, Hånipa mm (15.05.2021)

Parkerte der Gjerstadvegen tar av fra Osterøyvegen. Der er det parkeringsplass ifm busstopp. Undergang til andre siden av veien der det er skiltet løypestart til Stemmesegga. Løypen følger traktorvei oppover. Det er ikke annen merking enn et bånd der stien tar av fra traktorveien.
Litt myrete på første delen, noe tilrettelagt på de verste partiene. En større myr krysses, den var rimelig tørr nå, men med mykt underlag som kan suge krefter ut hvis man har tung sekk. Over myren var det satt ned pinner som viste løypen. Deretter var det lettgått sti opp til toppen.

Fra Stemmesegga tok jeg sti nordover kammen. Så ikke hvor den delte seg mot høyre slik jeg skulle følge. I stedet tok den vending til venstre ned mot Sundland, så jeg forlot den og krysset over mot NØ på jakt etter riktig sti. Noen fotavtrykk i min retning fortalte at det var ikke bare jeg som hadde feilet på samme måten.
Fant ikke umiddelbart noen annen sti, og tok sikte på å følge terrenget ned mot Askelandsvatnet. Gikk ut mot en smal kam som fulgte ryggen nedover for å få bedre oversikt. Det viste seg å være et heldig valg, for stien gikk oppå kammen. Lettgått videre ned til Askelandsvatnet og opp på andre siden til Erstadfjellet.

Fra Erstadfjellet på god og tilrettelagt sti ned mot merket kryss mot Hånipa. Et kort stykke på traktorvei, deretter gjennom granskogen opp mot ryggen ut til Hånipa. Også her er det gjort mye godt arbeid med tilrettelegging, og turen opp til Hånipa bærer preg av å være innrettet mot yngre turgåere.

Tilbake fra Hånipa samme vei som jeg hadde kommet, opp til Erstadfjellet. Under planleggingen av turen hadde jeg først tenkt å ta ned langs skråningen fra Erstadfjellet direkte mot stistart til Såta. Men ned fra Stemmesegga så jeg at skråningen var bevokst med grantrær. Hadde ikke lyst til å brøyte meg gjennom tett granskog, så jeg fulgte i stedet stien som jeg hadde gått oppover, ned og videre langs Askelandsvatnet. Etterpå så jeg at det var bare et lite felt med granskog og at min opprinnelige plan hadde vært fullt ut gjennomførbar.

Krysset over på gammel demning ved enden av Askelandsvatnet. Stien som starter der går ikke opp til Såta, men til Hansdalsfjellet. Det ble litt sikk-sakking opp til Såta avhengig av hvilket hjortetråkk som virket mest optimalt.
Mot Hansdalsfjellet lurer man på om det er tråkk eller sti, men ett sted stod det en liten varde som nok var menneskeskapt og ikke hjorteskapt. Et toppunkt på Hansdalsfjellet har en liten varde (les: stenhaug), mens det høyeste punktet er litt lenger mot SV. Det går en sti nedover i retning SSØ. Gjennom granskogen er grener saget av slik at det er fremkommelig.

Planen nå var å innledningsvis følge sti ned mot Hansdalen, men så ta av langsetter terrenget og komme inn på stier/skogsveier ned til Rødland. I ettertid viste dette seg ikke å være en særlig god plan. Jeg måtte klyve bratte skråninger i førsten, og kom senere inn mot yngre granskog som tvang meg oppover i terrenget igjen. Så måtte et hogstfelt forseres, og det er alltid slik gjennom hogsfelt at det synes lettere å gå der du ikke er, mens for å komme dit må man gjennom noe som er verre enn der man går.

Siste del av ruten gikk langs skogsvei og gårdsvei ned til hovedveien og langs Rødlandsflaten tilbake til parkeringen. Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg nok lagt tilbaketuren fra Hansdalsfjellet over Rødlandsfjellet i stedet.