Etter hyggelig overnatting og ditto frokost sammen med Otto på Åfjord Fjordhotell planla jeg på formiddagen å bestige Storknuken, som er høyeste punkt i Inderøy kommune. Jeg hadde passert innkjørselen til Bomveien som føret til Kilabukta parkering sist sommer bare for å konstatere at bommen da var nede. Jeg hadde i stedet hatt en søkkvåt og meget vindfull bestigning av Ytre Skurvhatten i stedet. Jeg var derfor spent da jeg nærmet meg; og i dag stod bommen åpen! For å dempe "innestengningsangsten" en smule skrev jeg en lapp som jeg hengte på bommen der jeg bønnfalt en eventuell bomansvarlig person om ikke å stenge meg inne. Sparte noen kilometer hver vei ved å kunne kjøre inn til Kilabukta p-plass. Fulgte en temmelig gjengrodd skogsvei som gikk i slyng oppover i østlig retning, traff også her tidlig på rester av snø og is. Lenger oppe forsvant kjerreveien og gikk over i ike veldig tydelig sti, som i tiltagende grad var dekket av snøfelter.Søkkvåte myrer i vårløsningen, og joggeskoene ble tidlig gjennomvåte. Det fine med det er at de ikke kan bli våt-ere! Idet stien bikket bratten kunne jeg se Storknuken i nordøst, og selv om visse stifinningvansker var det egentlig bare å sikte seg inn mot toppen
Traff to damer som satt og koste seg i solen på toppen. Spurte dem om hva man kunne se i horisontene; men topografiske detaljer syntes ikke å være blant deres hovedinteresser. Men at det var flott og vid utsikt var vi skjønt enige om!
Ned samme vei; og bommen den stod fortsatt åpen! Takket være en "velvillig" bomansvarlig så det ut til at jeg fikk tid til en ny kommunetopp før kvelden ble sen, og kjørte mot Holden og Sandvassheia.
User comments