Søt bomtur ved Tyin (25.11.2010)

Kart

© Morten Helgesen

Søt "bomtur" ved Tyin

Etter en del morgensurr, leting etter bilnøkler, barnehagelevering, ærender på Fagernes, kom jeg meg omsider av gårde mot Tyin i finværet.
Jeg parkerte ved det nye leilighetsbygget som i grunnen så litt tomt og spøkelsesaktig ut, og helt alene i fjellet var jeg heller ikke, for da jeg skulle gå, kom en annen kar og snørte sine ski på. Vi skulle imidlertid ikke samme vei.

Opp til Målegge

Jeg fulgte "kraftveien" opp mot Såteskard før jeg dreide nordover. Her var bratt, lite snø og kortfellene ga for dårlig feste, så jeg gikk til fots opp. Stor varde på sørtoppen og en litt mindre en på hovedtoppen. Nydelig utsikt mot Hurrungane var det herfra, og nede på Tyin vartet den blankpolerte isen opp med flotte mønstre.

© Morten Helgesen

Videre mot Loppebolegge

Skiføret var nok så som så. Vinden hadde herjet kraftig og den vindstøpte snøen lå uryddig hulter til bulter. Det var ikke akkurat noen "smooth ride", men heller et virvarr av skavler enn løssnø som såvidt dekker et hav av skarpe steiner.
Det bar et stykke ned før oppstigningen til Loppebolegge, og der oppe var topp nr. 2 i boks.
En kort sjekk mot GPS'n viste at jeg kunne rekke Møsaryggene lenger nord om jeg returnerte i mørket.

© Morten Helgesen

Den lille bomtur og alle snøskredene

Det har vært mye øst-nordøstlig vind i det siste. Denne har pakket en del ustabile fonner i vesthellingene. Det drønnet og sprakk i snøen hver gang jeg nærmet meg en liten snøfylt vesthelling. Og småras utløste jeg flere ganger. Mer skummelt var en sørhelling hvor det tilsynelatende hadde gått et digert selvutløst skred.
Mens jeg filosoferte over skred og andre ting, sank sola på himmelen og Møsaryggene nærmet seg ikke videre fort. Mot toppen ble det et kappløp mot sola, som jeg fornøyd vant. Noen kjappe bilder og så det jeg hadde gledet meg til lenge. Safttermosen og turens første pause.
Det var en nabotopp der, men tenkte ikke noe videre over det. Det begynte å bli kaldt og sola var gått ned.
På vei ned fjernutløste jeg et skred (jeg var ca. 15 meter unna). Det gikk ikke fort og det var interessant å se et flakskred i nærmest sakte film. Bruddkanten var omlag trekvart meter på det meste og lyden fra skredet var litt dempet, men samtidig kraftig på sin måte.
Og bomturen, hva var det sier du?
Da jeg kom hjem og fornøyd skulle notere dagens tre topper, viste det seg at jeg hadde vært på en topp som ligger 400 meter sør for høyeste punkt, ca. 10 meter lavere. Men hit går det jo an å ta en tur til, så ingen fare!

© Morten Helgesen

Retur

Ikke mye å si om den. Ned på veien hvor scooterne hadde kjørt flittig. Lettgått, men drøyt tilbake til bilen i mørket.

Noen flere bilder