Gilafjellet under perfekte vær- og føreforhold (02.05.2021)

Egentlig var noen småtopper ved Tyin dagens mål, men innover der så det veldig skyet ut, så jeg bråvendte nede på E16 og tok bomveien opp til Norde Syndin i stedet. Den var tidvis ganske ille nå i vårløsninga.

© Ole-Petter Andersen

Siden det var en uavbrutt lang og bratt flanke helt til topps, tok jeg for en gangs skyld på helfeller under skia, og labbet i vei i solsteika. Oppi lia ble jeg tatt igjen av en kar som var på vei opp for andre gang i dag! Han hadde gått opp med joggesko på den harde snøen i grålysninga, og var nå klar for en skitur. Ivrig kar, det der. Og jeg kjente meg trøstet; det er ikke bare jeg som tar flere turer til samme topp på samme dag.

Svetten silte etter hvert, da vinden var helt fraværende en tid. Gikk rett opp flanken, og nådde toppen etter rundt 5 kvarter, og var fornøyd med det, denne vinterens form tatt i betraktning.

© Ole-Petter Andersen

© Ole-Petter Andersen

Det var fin styresnø å kjøre i nedover, og mye mer behagelig enn i går på Valdresflya. Litt nedi flanken sto en kar og stoppet meg, og spurte pent om jeg ikke kunne filme ham litt, der han satte fine telemarkssvinger. Joda, det gjorde jeg.

Litt lenger nedi lia kom jeg i snakk med en lokal dame i 50-åra på vei oppover, og både hun og jeg hadde noen sterke livserfaringer å dele med hverandre, og selvsagt fant vi ut at vi hadde noen felles bekjente også. Hun kjente blant annet min tidligere kollega Anne, og hun kjente kona til Morten, Julia. Vi sto i en drøy halvtime og nøt været og konverserte, før jeg skled ned den siste biten tilbake til bilen.

Det var en opptur å klare denne turen i dag, og det gjør meg optimistisk med tanke på resten av våren.