Risenosa fra Viddal (18.04.2021)
Geschrieben von LarsStorheim (Lars Storheim)
| Tourcharakter | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| Entfernung | 19,0km |
| Höhenmeter | 1.873m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Risenosa (1.563m) | 18.04.2021 |
|---|---|---|
| Risenosa SØ2 (1.309m) | 18.04.2021 |
På veg hjem fra Ålesundsbesøk benyttet jeg og Marie muligheten til å besøke den sørlige enden av Hjørundfjorden og bygda Viddal. Dagen var, som de foregående, skyfri og varm. Det var fremdeles medlt faregrad 3, så vi satsa på å unngå bratt terreng - og satsa på å være tilbake ved bilen før varmen utløste sørpeskred nedover mot Viddalen. Pga. snømengden måtte vi starte turen fra Viddal (når det er bart kan man kjøre helt opp til Viddalsætra).
Vi virka å være aleine på denne turen, men kunne skimte skispor oppover som sola stort sett hadde klart å smelte vekk. Vi brukte omtrent én time opp til sætra. Der begynte motbakken. 600 høydemeter med bratt sikksakk seinere var vi oppe på platået som leder motsatt retning - mot fjorden og toppen av Risenosa. Tok en god lunsjpause her, med kanelboller og varm saft. Prima stemning! Til en forandring er man på denne turen tvunget til å gå over en fortopp og får rett under 100 høydemeter ekstra i beina. 4,5 t etter start var vi på toppen. Utsikten var (som alltid på Sunnmøre) flott, men den nådde ikke helt opp til kremutsikten fra Tungremtindane to dager tidligere (det skal forsåvidt godt gjøres). Vi hadde forresten prima utsikt mot maurtua Blæja hvor det var kontinuerlig trafikk gjennom dagen. Det gikk et dusin lekre skispor ned breen mellom Blæja og Kårdalstindane - disse noterte jeg meg bak øret for fremtiden.
Mens vi nøt livet og våre resterende brødskiver løsna et svært flakskred i fjellsiden rett vest for der vi satt. Fjellsiden hvor skredet løsnet var 40 grader bratt og det var flere hundre meter bredt. Jeg benyttet anledningen til å registrere min første observasjon i RegObs-appen. Etter langt om lenge bestemte vi oss for å ta fatt på godbiten. Nydelig slush i topp-partiet! Deretter på an igjen med feller og over den nevnte fortoppen. Her møtte vi dagens to eneste skiløpere, som valgte å snu på fortoppen på grunn av klokka. Vi fortsatte nedkjøringen samme veg som vi hadde godt opp (brattere og mer direkte nedkjøringer er mulig på tryggere dager). I den bratte flanken nedover mot sætra hadde sola fått jobbe litt for lenge på overtid, så friksjonen var noe i overkant. Den lange turen kjentes etter hvert i beina og ut dalen måtte vi stake stort sett hele vegen for å komme oss fremover. Meen, omsider kom vi ned igjen til bilen, og denne gangen hadde jeg husket å sette colaen til kjøling i snøen. Strålende dag!
Benutzerkommentare