Sulefjellet (17.04.2021)

Hovedgrunnen til at jeg dro på fjellet denne perfekte værhelga het Sulefjell. Snart 45 år siden leirskoletur på nabotoppen Suletinden. Han tok en sjanse, læreren som tok oss med dit. Og det er jeg takknemlig for enda.
Rundt hyttebyen på breidski. Opp bjørkelia uavhengig av løypene, men etter hvert følgende oppkjørt løype til Sulebu. Klær av, og etter hvert bare å innse at solkremen skulle vært med på turen også.
Opp i Suleskaret. Tung dag med mye puls, da det lå et slitsomt fordøyelsesproblem i bånn. Men greide å mobilisere trøkk nok opp til toppen. Utsikt av en annen verden, med det perfekte Jotunheimen fra sør-panoramaet fra Austanbotntind til Bygdin østende.

Av med feller. Nå kommer breidskia til sin rett. Wow. Veldig mange veldig bra høydemetre.
Så ymse på glatte alpine ski i oppkjørte løyper-teknikker, før jeg tenker at nok er nok og setter utfor mot nord.
Utilsikta stamper jeg opp på en "topp" på veg mor Børrenøsi. Jeg skjønner at jeg er på feil topp, men tenker at denne må vel være på grensa til sjølstendig. Kurvetelling bekrefter - 50 meter! Altså en uventa bonustopp.
Så opp på Børrenøse. Jeg gidder ikke å skøyte opp og tar en av de hersens tekniske pausene som er ulempa med alpine turski-livet. 2 småfly bråker over meg, for andre gang i dag. Jeg forsterker tegngiving til 'luftvernild', da jeg ser helt bort fra at de er i høgverdig ærend.
Men toppen overraska med et nytt, strålende panorama over veldig mye av Jotunheimens sørrand, inkludert Hurrunganes høgeste rygg. Det var ikke noe jeg hadde aning om på forhånd, gitt den moderate høgda og beliggenhet noen skiflygingssvev fra europavegen!

Slalombakkenedfart uten å ha blitt trukket opp fungerte perfekt. Adrenalinrestene kjentes under bilturen tilbake. Og jammen greide NRK Alltid Klassisk å finne fram 'Ut mot havet'. Jeg hadde jo nettopp sett ned Lærdalen og kjent på den andre heim-assosiasjonen, som alltid gjør seg gjeldende når Vestlandet kommer sigende.