Fjellbunuten m/mange flere - Nore og Uvdal (15.04.2021)

Fjellbunuten har stått på ønskelista i snart 10 år. Helt siden vi først begynte å feriere på hyttene som kona hadde tilgang til gjennom sin arbeidsplass, hadde jeg planlagt en skitur til denne toppen. Vi holdt til litt nedenfor Vasstulan Høyfjellsseter de gangene vi var der, men det var kun i sommerhalvåret. Det ble aldri noen vintertur til disse hyttene, og nå har vi ikke tilgang til de lenger. Med det strålende været som nå var meldt, var det like greit å få ut fingeren, og gjøre alvor av denne turen.

Ved Vasstulan Høyfjellsseter var det veldig stor parkeringsplass, men ingen andre biler sto der da jeg ankom. Kanskje ikke så veldig rart da dette var en vanlig torsdag formiddag...

Men et sånt vær kunne i hvert fall ikke jeg bare la passere. Endelig var det skikkelig stabilt, med nærmest skyfri himmel og lite vind. Og nettopp vinden har sørget for at jeg ikke har dratt på denne turen tidligere i år. De få gangene jeg har hatt mulighet til å reise, har det blåst altfor mye. I dag skulle det bli ned mot flau vind, og opp mot maks 3-4 sekundmeter. Det er innafor!

© Nils Haugene

Det kjøres opp mye løyper her på Dagalifjell. En av traseene går østover og oppå fjellet, over Prestdalsvatnet og ned i Raudsjødalen. Denne løypa passerer bare en snau kilometer nord for Fjellbunuten. Dermed er det ikke lange biten man trenger å gå utenfor løyper for å bestige denne toppen. Nå var ikke den løypa kjørt opp på 2-3 dager, og hadde føyket delvis igjen. Noen hadde imidlertid gått der ganske nylig, så det var skispor å gå i så lenge det varte. Jeg fulgte denne løypa fra Vasstulan og til jeg var litt sørvest for dagens første topp, Løytetjørnshovda (1263). Der forlot jeg skisporet, og gikk nesten hele turen herfra utenfor preparerte løyper.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra Løytetjørnshovda (1263) la jeg opp til en avlang rundtur via mange mindre topper både før og etter Fjellbunuten (1340), som var dagens hovedmål.

Skiføret var litt vekslende. Nysnøen som kom på mandagen noen dager tidligere, hadde på grunn av vind lagt seg veldig ujevnt oppå en steinhard skare. Dette gjorde nedkjøringer ganske krevende, da det vekslet mellom nysnø og skare. Jeg gikk jo med skifeller mesteparten av turen, og disse lugget ekstra i den nye snøen, mens det gled ganske greit der det var hardt. Jeg kunne derfor ikke sette utfor i nedoverbakkene slik jeg ønsket. En annen ting var at fellene begynte å klabbe utpå dagen, siden nysnøen ble kram i solhellingene, mens den holdt seg tørr der sola ikke sto rett på.

Alle toppområder var temmelig avblåste, med noe barmark av varierende størrelse. Jeg måtte ta av skiene på de fleste toppene, men gikk noen steder med skiene på der det var mose.

Været kunne knapt ha blitt bedre. Bortsett fra noen lette skyer langt i sør og sørøst, var himmelen helt skyfri. På toppene før jeg nådde Fjellbunuten (1340) var det stort sett helt vindstille. Absolutt ingen bevegelse i lufta. På Fjellbunuten og toppene etterpå, var det imidlertid en svak bris, som var ganske kald. Men det gjorde lite, da sola begynner å varme en del nå midt i april.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Skifellene dro jeg av litt etter den siste toppen, da jeg var i lia ovenfor/sørøst for Brostrudsetre. Her var det så slak nedkjøring at jeg trengte den ekstra gliden jeg fikk uten fellene. Dessuten var det ingen lange motbakker igjen.

Da jeg var øst for Åndetjønn kom jeg inn på rykende, ferske dobbeltspor. Ingen hadde gått i disse sporene etter at de var blitt kjørt opp, så her var jeg førstemann. Dessverre varte ikke gleden lenge, da denne løypa fortsatte sørover mot Uvdal hyttegrend og Flåtasetre. I løypekrysset drøye kilometeren øst for Vasstulan Høyfjellsseter måtte jeg derfor svinge inn på sporet jeg hadde fulgt helt i starten av turen. Greit nok det, siden jeg nå kun hadde igjen sjarmøretappen bort til parkeringen.

© Nils Haugene