Tur i Rondane (30.07.2012)

Ukestur i Rondane

Jeg var turleder for Skien Turlag sin ukestur det året. 6 deltakere var med i god spredning i alder, en flott og trivelig gjeng.
Vi kjørte til Otta og parkerte der og tok toget opp til Hjerkinn. Fra stasjonen gikk vi merket sti til Hagaseter der vi hadde første overnatting. God mat og stell på Hagaseter.

Første langdag gikk til Grimsdalshytta. Vi hadde fått et tips om at det kunne være litt vanskelig å komme over Gautåa pga mye regn i det siste, så for å unngå det kunne en gå over ei bru før og holde østre side oppover. Det gjorde vi, men etter en stund så svingte stien østover og jeg ble usikker på om vi var på rett veg, for denne stien var ikke på kartet eller GPS-en. Jeg valgte da at vi skrådde over og kom til der stien akkurat hadde passert Grautåa. Da vi fortsatte så vi at den stien vi hadde vært på kom inn på hovedstien lengre fram, men det var jo umulig å vite. Det ble jo ikke så store omvegen likevel, men litt tyngre å gå i terrenget, vi fikk også litt mer nærkontakt med ei palsmyr. Siste delen til Grimsdalshytta ble litt dryg for noen, men vi tok den tiden det tok. Flotte breisgroper før vi kom til hytta.
På Grimsdalshytta fikk vi noen tarvelige rom, så små at vi måtte ut for å skifte mening. Da vi skulle spise middag måtte vi vente i det lange og det breie for å få servert forretten. Det tok jo SÅ lang tid for at alle skulle få bestilt drikke først. Dette sendte jeg inn klage på i etterkant. Når en setter seg til bord så forventer en at en får mat innen noen minutter siden alle skal ha lik mat.

Neste dag ville bli krevende, vi skulle over to høyder og gå gjennom Dørålglupen. Frodig og flott opp første lia, greit ned igjen. Opp mot Dørålglupen er det brattere og tyngre og vi går i ei bratt li som noen følger er litt eksponert, noen måtte ta seg litt ekstra tid her. Gjennom Dørålglupen går det overraskende greit og fort og da er det ikke lagt ned til hytta.

Øvre Dørålseter er ei trivelig hytte, og her skal jeg si matserveringen gikk unnå. Ei dame serverte alle og like mange som 6 på Grimsdalshytta samt alle fikk mat med en gang. Aldri sett sånn effektivitet noen gang, snakk om kontrast.

Dag fire er en lang etappe, men det er relativ flat. Det går slakt oppover i starten og vi kommer inn mellom de store toppene i Rondane. Ikke det beste været, litt regn midt på dagen, men sola dukker fram igjen. Noen hadde et ønske om kanskje ta en liten svipp oppom Rondslottet, men det ble ikke noe for tåka hang i toppen.

Vi fortseter slakt slakt nedover og passerer ei flott elv med flotte steinformasjoner, en lang stopp her for å ta seg igjen før siste del inn til Bjørnhollia.

På Bjørnhollia overnattet vi i to dager og skulle på en dagstur neste dag for dem som ville. Det var jubileumsmiddag og mye god mat her, god stemning og flotte rom i ei av hyttene på tunet fikk vi. Alltid likt meg godt på Bjørnhollia. Det var også en annen DNT-tur fra Oslo der da vi kom, de skulle også ha dagstur neste dag, så jeg spurte om vi kunne gå sammen, og det var greit.

Neste dag skulle vi gå inn Skjerdalen, en canyon med steile fjellsider og veldig frodig. Vi gikk inn i dalen og klatret etterhvert opp på kanten. Fulgte den så litt tilbake før vi måtte over en ny bratt side der det var laget til en vajerstige i fjellet over elva. Skikkelig skummelt, men vi klarte å få alle trygt over, for glatt var det på fjellet. Så fulgte vi kanten på canyon tilbake til hytta, og siste del gjennom bjørkeskogen. En spennende og skikkelig utfordrende tur, men mye flora og geologi. Hit skal jeg en annen gang jeg har bedre tid.

Dag seks går vi opp til Illmannsdalen og til Rondvassbu. Vi går forbi noen dyregraver på turen og velger dermed øvre sti. Noen hadde lyst på et rask tur til Storronden, men den lå i tåke så så ingen vits i det, så vi slo det fra oss. På Rondvassbu var det fullt som vanlig. Mye folk og god stemning. Da hadde vi besøkt alle hyttene i Rondane i 50-års jubileumsåret for nasjonalparken og alle fikk utdelt ei T-skjorte.

Siste dag skulle vi gå til Spranget og ta bussen derfra ned til bilene på Otta. Litt steaming på hytta for å få seg frokost og niste med så mange som skulle spise frokost tidlig. Det er greit å ha litt margin når en skal rekke en buss, så det ble en litt stressende frokost for de fleste. På turen til Spranget valgte noen vegen og andre stien. Vi kom i god tid fra og fikk tatt gruppe bilde og skiftet før vi skulle tilbake til sivilisasjonen. En flott tur, greit vær, men kunne ha vært litt bedre så vi hadde sett toppene.