Etter tur til Utslettefjellet kjørte jeg til Litlabø, hvor det i tidligere tider var (kobber?)kisgruver. Kjørte litt øst for "sentrum" og inn på en sidevei. Spurte en turgåer om det var greit å stå parkert på denne grusveien og hun bekreftet at mange turgåere pleide å stå langs veikanten her og at lokale grunneiere ikke var av det vrange slaget. Fulgte skogsvei som flere steder var skiltet mot Bjødnahiet i nordvestlig retning, først temmelig flatt og lettgått i et par kilometer før merket sti begynte å stige i vestlig retning mot sørflanken av Bjødnahifjedlet. Måtte ned noen høydemeter på vestsiden av bandet for å kikke på Bjødnahiet. Kanskje har det vært overvintring av bjørn her, lokalhistorien omkring temaet kjenner jeg ikke til.
Tilbake til bandet på sørsiden av Bjødnahifjellet og stiløst bratt bushing(mye einerkratt..) til toppen av Bjødnahifjellet. Kjølig bris her oppe, fant en relativt lun sørøsthelling hvor tiltrengt niste ble inntatt.
Utsikt sørvest. Siggjo kjent landemerke på Bømlo. Helt ute i havet kan Utsira skimtes ca midt ibildet
Småbratt og noe ulendt ned på nord/nordvestsiden av Bjødnahifjellet til avmerket sti som gikk på vestsiden av Bjødnahifjellet. Videre langs stien mye opp og ned til jeg passerte Stuvasetertjørna på nordsiden. Hadde en kort "avstandsprat" med to damer som koste seg i hyttevegg på nordsiden av det lille vannet, de skulle videre samme vei som jeg, men jeg så dem ikke igjen. Fortsatt nokså kupert i nordøstlig retning til det begynte å gå jevnt oppover mot Mennene. Helt tydelig på GPS at jeg har vært innom ikke færre enn tre toppunkter før jeg var innom den høyeste "Mannen". Tynt snødekke med skare her oppe så vidt over 500 moh. Videre ned til bandet mellom Mennene og Klovfjellet og snart inn på varderekke i nordvestlig retning som viste vei mot toppen av Klovfjellet. Noe mer snø her, men ikke mer enn 10-15 cm, av type gjennomtråkkskare.
Ikke mye til varde på toppen, utsikten var det til gjengjeld ikke noe å si på.
Hadde lagt mange høydemeter bak meg og det fristet lite å gå den samme kuperte ruten tilbake. Fulgte derfor varderekke nedover mot øst i retning Vatnadalen, etter hvert ganske bratt; snøen forsvant ved ca 350 moh. Nede i dalen kom jeg innpå god kjerrevei. Fulgte denne og et par andre kjerreveier i veksling med merket sti temmelig lettgått i sørlig retning. Bare ett sted måtte jeg stiløst ned en skogkledd skråning til jeg var inne på nytt sti/kjerreveisystem som førte meg greit tilbake til bilen; godt fornøyd med en fin rundtur til to Opptur-topper på Stord, før jeg startet på de 3 timene hjemover.
User comments