Oppkuven fra Sørkedalen (26.02.2021)

For snaut 2 uker siden gikk jeg en skitur ved Notodden i 10-15 minusgrader. I dag var det rundt 10 plussgrader da jeg rullet oppover i Sørkedalen. Stor kontrast altså, fra kaldt vintervær til vårstemning med full snøsmelting.

Mange mennesker var ute og nøt det nydelige været denne fredags ettermiddagen. Da jeg ankom den store parkeringsplassen på Sagtomta, like før Skansebakken, var det bare så vidt jeg fant ledig plass. De andre parkeringsplassene så temmelig stappfulle ut de også. Nå var det vinterferie i Oslo-området, og det kan nok forklare mye av den store utfarten så tidlig på en fredag.

Nede i Sørkedalen hadde det begynt å minke en del på snøen. Løypa jeg skulle benytte startet like nord for brua over Heggelielva, men i starten var det mye slush og litt is i traseen. Jeg skulle imidlertid ikke langt innen det ble bedre snøforhold. Da gårdene Lyse var passert kom skiløypa inn på veien som går nordover langs Tverrelva. Her ble det slutt på sørpa og isen, selv om snøen fremdeles var kram og fuktig på grunn av sola og varmen.

© Nils Haugene

Etter hvert som jeg kom lengre innover og høyere opp, økte snømengden. På rundt 600 meters høyde skulle det ifølge snødybdekartet på Senorge.no være mellom 1 og 1,5 meter, og det var det nok helt sikkert.

Ikke uventet møtte jeg stadig folk i løypa underveis. Flest var det naturlig nok i nedre delen, frem til omtrent Smedmyrkoia, men sannelig var det ganske mange å se oppover Kjagdalen og forbi Storflaka også. En god del av de som gikk samme vei som meg hadde nok litt høyere tempo, og sikkert bedre feste, men jaggu passerte jeg også noen. Så trenger vi ikke nevne at de jeg gikk forbi stort sett var barnefamilier og pensjonister...

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra Store Oppkuvvatnet gikk det scooterspor videre til toppen av Oppkuven (704). Ved østenden av vannet satte jeg på noen gamle feller under skiene, for herfra og til toppen så det ut til å komme noen brattere kneiker. I sånne smale spor hvor det å gå fiskebein er knotete, er skifeller gull verdt.

© Nils Haugene

Og skifellene gjorde sannelig jobben de i bakkene opp mot Oppkuven (704). Utrolig digg å kunne gå rett på i bratte motbakker. Eneste jeg var noe skeptisk til var hvor godt fellene satt klistret til skiene... For disse skifellene er over 20 år gamle, og limet begynner nå å miste noe effekt.

Halvveis oppi bakkene møtte jeg to personer som var på vei ned, men på toppen var jeg alene. Jeg tok turen opp i det solide tårnet og fikk fin utsikt i de fleste retninger. Noen tretopper var såpass høye at de allikevel hindret litt av utsynet, men uansett er nok dette av de beste utsiktene man får fra en topp i Nordmarka.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Turen ned fra Oppkuven (704) ble ikke bare enkel. Den scooterkjørte traseen var ganske smal og svingete, og sporene stedvis isete. Selv med skifellene på gikk det altfor fort i de bratteste bakkene.

Jeg tok en avstikker bortom Såta (689) siden det ikke var lange omveien. Gode snøforhold i skogen utenfor oppkjørte løyper, men omveien tok allikevel mer tid enn jeg hadde trodd. Spesielt da jeg skulle ned fra Såta. Skogen var stedvis for tett til at det var mulig å kjøre noe særlig rette linjer nedover. Siste biten før jeg kom tilbake i scootersporet var litt bratt i tillegg, så her plundret jeg en del og brukte mye tid.

© Nils Haugene

Turen på Såta (689) hadde nok gjort skifellene våte, for siste etappen i scootersporet tilbake til Store Oppkuvvatnet ble jeg gående med én fell. Den andre løsnet og ville ikke sitte på lenger. Noe kronglete å gå på denne måten, men det var ikke så langt igjen bort til vannet uansett.

Jeg beholdt den ene skifellen på til jeg var tilbake i den oppkjørte løypa ved sørenden av Store Oppkuvvatnet. Der tok jeg av den andre fellen, og gikk resten av turen uten noe smøring under skiene. Det skulle nok gå helt greit, da jeg hadde mest nedoverbakke den siste mila tilbake til parkeringsplassen i Sørkedalen.

Under returen fulgte jeg samme løypene, bortsett fra nede i dalen forbi Korsbekkhytta. Her valgte jeg en alternativ løype nord for hytta bare for å prøve en annen vei.

© Nils Haugene