Styggmann på fjellski (13.02.2021)

Opp i otta, kjørte opp til Tommy ovenfor Passebekk. Videre opp til nærmeste p-plass.
På med fjellskia for første gang iår. Alt på plass så det ut til men når jeg skulle fiske ut GPS'en var den ikke til stede der den burde...altså glømt hjemme...vel vel ingen krise det.
Peisa innover delvis på løype og delvis utafor. Best å gå utafor der det passet for i løypa var det så luggete med feller at til og med nedoverbakke ble en anstrengelse. Allikevel holdt vi et godt tempo i påskeværet. Første pause var på Fantefjell. Begynte etterhvert å bli mye folk i løypa, de gikk på tynne pipestilker av noen ski så de peisa uanstrengt forbi oss, noe demotivert prøvde vi å holde oss utafor men "måtte" inn i løypa atskillige plasser. Videre opp bratte kneiker som vi måtte ut i tunge fiskebein for å komme opp. Entret Styggmann passe slitne så en god pause i sola var påkrevet.

© Rune Olsen

"Innpåslitne" pipestilkgåere samlet seg rundt oss...hei dere har hele fjellet å ta av hvorfor akkurat rett rundt oss...vi valgte å evakuere og peisa ned brattliene på breiplankene og møtte på en karavane av folk på vei opp når vi gikk i løypa. Mye herlig utforkjøring ned her men flere plasser hvor løypa er delvis påkrevd å bruke, silkeføre utafor løypa så prøvde å kjøre mest off pist. Motbakkene opp mot Fantefjell begynte å sette spor i en lite trent fjellskikropp, men vi tråkka ufortrødent oppover og kort pause på toppen. Tok også noen avstikkere bortover men endte alltid ut på løypa igjen. Og i løypa gikk det fortsatt trått, sjøl de mest utrente pipestilkgåerne seilte uanstrengt forbi, mens vi jobba og jobba, tok litt igjen i småbratte motbakker hvor vi gikk rett opp og de måtte ut i fiskebein, men så seilte de bare avgårde igjen.....
Oppe på en av de nærmest toppene før parkeringa, ble fellene tatt av og i reine alpinestjernestil....eeh...not...peisa jeg ned i både telemark, slalom og utfor stil...gikk så det grein nedover....tenkte så å ta et par kjappe slalomsvinger i en litt for trang passasje....vel en idiot fortjener å se ut som en idiot...med armer og bein i alle kanter, lua på snei og snødekte briller titta jeg opp fra snømassene, karra meg ut i løypa, rettet på briller og lue...og ned som en skadeskutt Erik Haaker.
Videre svært tungt opp til parkeringa, var helt ferdig, sjelden jeg er så sliten, men dæven for en flott og artig tur tross helvetesfellene :-)

Avstand og høydemeter er kalkulert utfra en nesten identisk tur for mange år siden.