Tindfjellet (06.02.2021)

Ein vakker laurdag kor alle forhold låg til rette for ein førsteklasses randotur, men det skulle vise seg at det ikkje kun blei sålen på skia som fekk førstehands erfaring med "skjær i sjøen". Denne februardagen var valgt ut som arena for bestigning av Tindfjellet, og med blå himmel, sol og beskjeden vind var det kun positivitet og lystighet å spore i doningen vi no ratta oppover bygda i retning Folldalen. At bomautomaten midlertidig var ute av drift var ikkje nok til å stogge stemninga!

© Simen Einmo Engdal

Første hinder byrjar å ta form i det vi kjem til parkeringsplassen kor mange startar turen opp til Ura. Herifrå er det framleis nokre kilometer inn til Gråhaugen kor turen ideelt sett skulle starte, men lenger var det ikkje no råd å få bilen. Jaja, ein 3-4 kilometer ekstra på flatmark skulle vi da alltids tåle; dagane har verte lengre, og vi var da ute i god tid. Ut av bilen og på med utstyret. Dagens andre, og utvilsomt største anstøtsstein, blei no skildra med følgende uttalelse frå turkompanjongen:

"Denne skoen var da litt trang?!"

Ja, det blir gjerne litt trangt om plassen når ektemannen skal forsøke å måte på seg ektefellens sko. Dessverre hadde vedkommende evna å ta med egne ski, så å pine seg gjennom dagens tur i litt for små sko var heller ikkje eit alternativ, da vi no stod her med sko og skibinding som ikkje var kompatible.

Lite å få gjort med saken her oppe, så det var ikkje anna råd enn å navigere seg ned att, svippe innom Surnadal sentrum, og deretter for andre gong i dag peike nasen nordover langs riksveg 65. Endeleg var det dags for å få fart på beina, og etter å ha forsert kilometrane inn til Gråhaugen kunne turen verkeleg byrje. Relativt mykje snø her, som delvis var prega av vinden. Nokre drønn i underlaget var det også, så det var ikkje dagen for å sikte seg inn på dei bratte henga.

© Simen Einmo Engdal

Ruta blei lagt på skå opp lia for å kunne ta oss opp til toppen langs Dukfonna. Her skimta vi etter kvart eit turlag på fem som var i gong med å stake ut kursen for oss. I tillegg hadde desse karane vore så fornuftige å tatt vegen rett over Gråsjøen, og i så måte omgått den litt dryge transportetappen om Gråhaugen. Det blei vedteke at returen skulle leggast dit for vår del og, no som isforholda var klarert.

Kort passiar på toppen av Tindfjellet i strålande utsikt og vakkert ver. Det var derimot ikkje klart for å fjerne fellene riktig enda, for både Midtre og Søre Tindfjellet stod på lista over dagens erobringer. Relativt flatt og greit bort. Omgjekk nokre snøfonner siste biten opp til Søre. Meir eller mindre same vegen tilbake, men litt lågare i terrenget. Ein kald vind tvinga fram eit hanskeskifte, men utover det var det kalde februarveret relativt venleg med oss her oppe.

© Simen Einmo Engdal

Nedkøyringa tok til litt sør og nedanfor Tindfjellets høgste punkt. På skrå først, og så rett ned i retning Gråsjøen. For det meste vakre forhold og nydeleg puddersnø tok oss ned tilbake til bilen før mørkets frembrudd. Konklusjonen blei at om ein er sikker på isforholda er det beste alternativet å faktisk benytte parkeringsplassen vi gjorde i dag, for å da få ei meir direkte linje opp til toppen av Tindfjellet, og slik unngå å måtte bruke halve nedkøyringa på å skrå seg inn mot Gråhaugen. For Tindfjellet er eit godt randonee-fjell, gitt gode snøforhold og rett skonummer.