Ski-moro på Gullfjellet (06.02.2021)  

Ivar responderte etter kort betenkning gledelig nok positivt på min spontane forespørsel om turfølge til (relativt) kortreist topptur på ski. Valget falt på Gullfjellet; ingen av oss kunne huske noen gang å ha hatt skibestigning av Gullfjellet fra Gullbotn-siden. Selv om tidlig start var det ved ankomst Gullbotn allerede fullt av biler, og de fleste så faktisk ut til å være utstyrt for nettopp; topptur. Mange minus da vi kjørte gjennom Åsane og Arna, men her oppe på Gullbotn hadde solen fått litt tak og det var slett ikke ille temperatur. I stedet for å følge sommertråkket til venstre for Fossane fulgte vi en litt svingte vei til høyre for Fossane, som så ut til å ha blitt tråkket ned av MANGE skipar etter siste snøfallet for en ukes tid siden. Hardt og fint, og følgelig lettgått opp til skikjelken og start på den bratte varderekken sørvestover mot toppen

Stedvis litt mer utfordrende siksak-gåing oppover brattene, særlig i første halvdel; med hard snø og tendens til utglidning i de bratteste skråtraverseringene.
Lettere, med mykere og noe løsere snø lenger oppe; til gjengjeld begynte en bitende østavind stedvis å gjøre seg gjeldende

Nærmest "karavane" av folk oppover; 90%+ med randoutstyr, noen få med fjellski og oss to og muligens et par til på telemarkutstyr.
Det blåste friskt på toppen og var bitende kaldt, så vi nøyde oss med å ta av feller og ta på det vi hadde av medbrakt ekstra tøy før vi kjørte et lite stykke ned mot nordøst og inntok matpakke stående i le av en lunende skavl.
Vi hadde sett på veien opp mange nedoverskispor i en bratt og fristende pudderflanke ganske langt mot nord/nordøst og syntes denne så atskillig mer fristende ut enn den delvis avblåste og steinete ryggen vi hadde gått opp. Flere andre beveget seg i samme retning, men de vi spurte om forhold og terreng var i samme posisjon som oss; her hadde heller ikke de vært før! Til alt hell var det en god del spor nedover, som vi kunne følge. Det ble en del siksak nedover for å omgå hamre og stup, men alt i alt fant vi en grei trase helt til vi kom ned til Pudderland: I sørøstflanken av Steinfjellet, fra litt over 600 moh var det puddersnø av høyst brukbar kvalitet og et par hundre høydemeter videre nedover var det bare ren nytelse, og her var også temperaturen meget levelig!

Hakket mer utfordrende på hard til dels vaskebrettsnø siste stykket nedover på den svingete veien nord for Fossane, men likevel stort sett uproblematisk ned til langrennsløypen hvor store og små koste seg i stille sol og bare noen få minusgrader. Fantastisk med skikkelig topptur på ski igjen, etter en fjorårssesong som det av forskjellige grunner ikke ble noe av! Tusen takk til Ivar for som alltid meget trivelig turfølge; vi må ikke la det gå like lang tid til neste tur!
Vår (og mange med oss!) nedfart-trase anbefales under gunstige snøforhold og lav skredfare som et godt alternativ til "normalruten" ned ryggen mot skikjelken.