Lyneggen og Holmenkollsøndag (12.09.2020)

Støren igjen. Med Audun. Gikk rett på Lyneggen, da det var et taulag på vei oppover motorveien... Audun begynte, og fikk 4+ og 5-. Stort sett lett. Litt vanskelige sikringsplasseringer noen steder. Jeg fikk 3 og 4+, men var nok heldig med siste taulengden, for den var kul å lede. “Et hullete sva”. Etter en passe lang pause fulgte en passe lang rappel.

© Ingunn Egeberg Vári

Deretter fulgte Holmenkollsøndag, to 5ere, fulgt av en kort 3er på toppen. Audun begynte, med det korte diederet som var første taulengden. Jeg fikk den andre taulengden, et polert og svakt overhengende dieder. Litt heftig. Måtte gå litt opp og ned hylla for å prøve ulike metoder, men fant ut at man bare måtte gå for det. Fottakene var ræva, så da jeg fikk tak i en god, men skarp kant, falt føttene av, og jeg kutta opp litt av et par fingre. Men da var jeg nesten over kanten, så da fortsatte jeg bare. Blødde en del resten av taulengden, og sklei litt av noen tak pga blodet, men det var relativt lett videre oppover, så det var greit. Var litt vanskelig å plassere sikringer uten at det kom blod på utstyret. Jeg var litt usikker på når jeg skulle lage standplass, så gikk litt lengre oppover. Fant ei hylle, men der var det lite å sikre i. Det var ei mini-furu der, med en gammel slynge rundt, men jeg var litt kresen, så jeg fortsatte. Etter en litt lang runout fant jeg et dugelig riss. Ikke veldig bra, men lengre oppe så terrenget veldig blokkete ut, så jeg måtte ta til takke med det jeg fant. Det funka, Audun kom opp, ledet resten og jeg fulgte etter i en regnbyge.

Nå gjensto bare én rappell, som gikk fint. Det som ikke gikk så fint var at jeg glemte å knyte opp knuta før vi skulle dra ned tauet. Heldigvis kom ikke taustumpen lengre opp en ca 5 meter, så ved hjelp av litt A0-teknisk klatring (not) opp en våt heksedans, fikk vi ned tauet. Og rakk bussen med god margin.