Fra inngangsdøra til Surtvarden (18.01.2021)
Written by Henriksen (Henrik Foss)
| Start point | Eiker kvikk (65m) |
|---|---|
| Endpoint | Eiker kvikk (65m) |
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 8h 05min |
| Distance | 34.6km |
| Vertical meters | 985m |
| GPS |
|
| Ascents | Surtvarden (668m) | 18.01.2021 |
|---|
I fotsporene til tidligere generasjoner
Min far har ofte snakket om at da han var ung og generasjonene før der så gikk de fra Eiker kvikk idrettsanlegg og opp til Surtvarden, en lang dagstur hvor vi gikk fra grytidlig til sent på kveld.
I og med at snømengden var såpass god så langt nede i år bestemte jeg meg for å gi denne turen en sjans og slavisk følge de rutene som de benyttet seg av før løypemaskinen kunne gi et bedre tilbud.
Jeg startet ca 06.30 fra Eiker Kvikk og fulgte jordene oppover. Ikke mer enn akkurat nok snø, men Ingstadskiene er jeg ikke akkurat redd for så det var ikke noe problem. Første jordet gikk opp til Røren hvor veien krysses og jordet følges videre mot Stubberud. Fra Stubbertud krysses veien igjen og Humlebekkjordet følges inn i skogen her. Fant en traktorvei som gjorde livet mye enklere, men her var det svært lite snø. Måtte over et gjerde før jeg kom ut på jordet på andre siden. Over disse jordene passeres Eiker Gårdsysteri og 8 strømgjerder, enkelte med piggtråd. Fant etterhvert teknikken her ved å enten kaste seg under eller svinge skiene over. Opp fra jordet og inn i skogen kommer en etterhvert inn på skiløypa. Denne fulgte jeg med god samvittighet siden denne trasen også ble benyttet for 50 år siden og da var det folketråkk fremfor maskintråkk.
Opp til Hoensvannet gikk det greit, ny trase mellom Stormyra og Hoensvannet i år via den nye demningen. Krysset Hoensvannet og fra Hoensvannshotellet fulgte jeg veien oppover Dalesetra. Ikke strødd så kunne bare gå på ski selv om smøringen ikke var helt hundre.
Ved svingen på ca 350 moh er det tegn etter en traktorvei innover på nordsiden av Gorovollen og Sørsiden av Djupkollåsen (Moltedokkåsen) som var ferdselsveien før. Nå er det svært gjengrodd men det var tegn til at noen hadde gått her for et par snøfall siden riktig nok med truger. Etter ca 200m var traktorveien borte så da var det bare å finne beste mulig vei, ikke verdens beste sted å gå på ski. Fant omsider en vei og kom etterhvert opp til Prestvannet. Flott vann egentlig. Liten matbit her, begynte å bli lyst.
Unngikk utløpet på elva her og fant etterhvert den gamle traktortrasen oppover mot Bjørvannet. Denne er også borte, men her er det mye mer ferdsel sommer og vinter. Ingen som hadde laget spor til meg. På Bjørvannet var det stille med noen hadde herjet med scooter. Krysset vannet og fant en glippe i skogen som måtte gå oppover lia her. Har kun vært her på sommeren tidligere og ved et tilfelle da jeg ikke var så gammel.
Satt på fellene her, men det hjalp lite. Slet med feste så opp til Gvamsetra ble det mye armbruk. Smurte foran og bak fellen og forsøkte meg videre oppover. Dette hjalp betraktelig!
Det er fint i skogen oppover her. 20-30 cm nysnø, svære grantrær fulle av snø som står tett i tett og masse dyrespor. Ikke en kjeft hadde tatt seg bryet til å ta seg en tur oppover her hittil i vinter. Oppe ved Søndre Øyvannet valgte jeg å gå ut på selve vannet og krysse dette. Ca Nordvestlig kurs 500m går skiløypen opp til Surten, men denne ignorerte jeg med vilje, her skulle tradisjon og egne spor brøytes. Fant en tunge i skogen direkte nordover som førte til en myr som jeg hadde siktet meg inn på kartet. Mye varmere i været her oppe, sikkert maks 3-4 minusgrader. Fulgte bekken fra det Nørdre Øyvannet oppover som trase, fint terreng. Over det Nørdre gikk det effektivt. Fra Gvamsetra og oppover var det mye drønn i snøen, lagdeling selv på Holtefjell altså.
Fulgte skiløypa opp siste stykket til Surtvarden, gadd ikke surre med sørsiden og det var her på østsiden de gikk opp. Tåkete på toppen, 5.20 opp, hadde håpet på under 5 timer.
Veien ned gikk samme vei, men vesentlig fortere. Flott skiføre hele veien. Full fart ned til Bjørvannet, videre til Prestvannet og over kleivene, før daleseterveien ned. Ned veien merket jeg bare at skjegget frøs, mye kaldere her nede enn lengre opp. Bånn gass over Hoensvannet og nedover skiløypa. Knakk staven rett før Himsjø så måtte teipe denne med sportsteip. Da har begge stavene teip og knekk, symmetri liker vi!
Plutselig så kommer sober (Sondre Berg) i full fart på langrennskia. Hyggelig å slå følge ned siste biten, men herregud å forskjell på gliden på skiene våre.
Ved Bermingrud tok vi farvel og jeg gikk videre. Samme vei hjem, fine greier!
Flott tur og gøy å ha gjennomført.
User comments