Januarmorgen på Himingen og surfing på Slettefjell (09.01.2021)

Written by Henriksen (Henrik Foss)

Start point	Myregvarv P plass (691m)
Endpoint	Myregvarv P plass (692m)
Characteristic	Randonnée/Telemark
Duration	7h 59min
Distance	17.9km
Vertical meters	1,151m
GPS

Ascents	Himingen (1,066m)	09.01.2021
	Myregvarvkollen (732m)	09.01.2021
	Slettefjell (1,180m)	09.01.2021
Visits of other PBEs	Himingen lett klyving (1,030m)	09.01.2021
Visits of other PBEs	Myregvarv p-plass (683m)	09.01.2021

Soloppgang på Himingen

Hadde avtale om å møte Kristoffer og AK på parkeringen kl 10.00. Men når jeg må kjøre helt fra Hokksund så ville jeg få noe mer ut av dagen. Bestemte meg derfor for å dra hjemmefra i 05.30-draget for å ta en tur på Himingen før jeg møtte de to andre.
På parkeringen viste gradestokken 15 minus, frisk start. Mørkt og svarte natta fra start men ruta var jeg godt kjent på så det skulle ikke være noe problem. Helt stille, ikke en lyd annet enn telemarkskiene som skled gjennom den fjærlette puddersnøen. Trærne var helt stille og stive av frost, og månen som skinte over Rognlifjellet var det eneste av selskap. Himingen var borte i mørket mens Slettefjellet kunne man skimte silhuetten av. Jeg nøt denne innmarsjen, men merket at det var vesentlig kaldere over tjern og myrer. Det hullete hanskeparet mitt varmet ikke spesielt godt og jeg vurderte å skifte til votter, men ville forsøke å gå noen høydemeter først.

Oppover den noe tette krattskogen gikk det greit, men pga kortfeller så ble det svært mange vendinger, gjør meg egentlig ingenting, det er en konsekvens av korte feller og det er faktisk litt gøy å "vende seg mellom komplekse problemer". Det var vesentlig varmere her oppe på ryggen. Jeg hadde forventet mer vind men det var faktisk helt vindstille. Det begynte å skje ting i horisonten, men fortsatt relativt mørkt. Fulgte ryggen oppover og kunne nyte et nært utsyn ned mot Sauland og opp mot Gaustatoppen. Langt der nede i de iskalde skogene rundt Sauland kjørte løypemaskinen og preppet nye skiløyper for helgen. Jeg følte meg takknemlig om å få gå her oppe helt alene. Ikke bare fordi at jeg kan og har helse og form til det, men for at jeg har muligheten, jeg griper den og har erfaring og kompetanse nok til å ta turen her oppe i mørket. Følelsen er fantastisk og jeg føler meg heldig som har valgt de stiene som har gjort at jeg akkurat nå denne Januarmorgenen står på mine telemarkski på vei opp mot Himingen.

Fra 950m var snøkvaliteten mer lagdelt, mer gjennomslag enn puddersnø. Under den siste bratte klyveetappen tok jeg av skiene og fant frem isøks og hjelm. Forholdene opp var meget bra, med en hard side og en silkemyk side. Det var dermed bare å kravle seg opp uten bekymring. Toppen var fantastisk og lyset kom sakte men sikkert over fjellene. Jeg måtte ned før hele sola kom opp for å rekke ned igjen til kl 10.00 med god margin. Litt kjedelig men det har egentlig ingenting å si. Ned klyvepunktet var det egentlig bare å ake og lene seg skikkelig bakpå. På med skiene, stramme skoa og klaske svinger nedover. Herlig altså. Tryna like før skogen og trynet fult av snø. Vell gjennom skogen og ute ved myrene igjen så kjente jeg at snøen som hadde smeltet i ansiktet frøs på huden. Herregud her var det bare å legge hendene på og begynne å gå. Møtte en hytteeier her og han kunne melde at det var over 25 minus, småkjølig ergo.

Tok turen over den lille kollen rett før parkeringen for å få noen svinger ekstra. Nå var det bare å spise litt og vente på Kristoffer og Ak.

Puddersvinger på Slettefjell

Det var svært hyggelig å se igjen Kristoffer og Ak, lenge siden jeg har hengt med noen av dem. Vi satt på oss skiene og tusla stille og rolig innover. Det var fremdeles kjølig så alle tre så frem til å komme ut i sola på Gavlesjå. Fulgte skiløypene innover og over mot Støylen som ligger idyllisk til her nede ved Gavlesjåvannet. Herfra bar det oppover mot Slettefjell. De to andre med feite randoplanker og jeg med mine tynne telemarkski og kortfeller. At vi hadde forskjellige utgangspunkt når det kom til feste og bratthet fryktet jeg kunne bli et problem. Dette gikk heldigvis veldig bra stort sett hele veien oppover. På ca 1000moh spiste vi litt og bestemte oss for å kjøre ned. Jeg gadd ikke surre med å gå helt til toppen, har vært der så mange ganger før.
Nedkjøringen var bare helt magisk, en av de beste jeg har hatt. Cruisa bare sving på sving i luftlett puddersnø, litt som å fly. Vi bestemte oss for å gå opp en runde tilrår forholdene var så gode. Sola var på vei ned man kjente at det ble raskt mye kaldere, bare å komme seg bort til bilen.

Takk for en fin tur Kristoffer og Ak!