Overnattingstur Siljan (02.01.2021)
Written by mortenh (Morten Helgesen)
| Duration | 2h 07min |
|---|---|
| Distance | 2.6km |
| Vertical meters | 24m |
| GPS |
|
| Ascents | Skum (606m) | 02.01.2021 12:10 |
|---|
For 12. romjul av 14 mulige var det igjen duket for den årvisse romjulsturen. Været ville det imidlertid annerledes og vår ene dato røk pga skrøpelige værmeldinger, men vi tok det igjen rett over nyttårsaften og kaller det derfor godkjent tur.
Siden jeg var i Porsgrunn, bestemte vi oss for noe nærmere. Vaget falt på området ved Skum i Siljan. Vi dro opp ettermiddagen 1. januar. Tor Erik og Elias var med på kveldstur, eller det vil si, Elias vurderte å bli over.
Det var mye snø og tungt å tråkke seg oppover selv med truger. Mørket kom raskt sigende og vi besluttet å lete etter egnet bålplass, noe som ikke var enkelt. Skogen manglet tyrived eller partier med fin tørrskog, og alt var uansett dypt nedsnødd og meget vått med temperaturer ikke langt unna null.
Vi fant ei grop til slutt med fin utsikt, men det ble et svare strev å få bål med schwung i, men til slutt blei det ganske bra.
Tor Erik og Elias ruslet ned på kvelden og vi fant oss etter hvert en fin soveplass videre inn i skogen. Pål under ei duk, og jeg på presenning under noen trær med faretruende mye snølast på.
Den tunge snøen hadde gjort at granene bøyde seg i toppen i hopetall og overalt lå det mengder av topp-brekk.
Etter et trivelig morrabål gjorde vi oss klare for utflukt til Skum. Ikke langt i luftlinje, men det tok sin tid å tråkke seg opp til toppen. Vi følte oss ganske små under 30 meter høye grander, til dels kraftig svaiende, spesielt når det kom noen vinddrag. Det var ganske mektig å se på de topptunge kjempene rolig duve fra side til side.
For å finne toppen måtte vi ty til tekniske hjelpemidler. Ikke mye markert topp der nei :-). På vei ned fra toppen kom vi over ei stor grop og mye spor. Spornull som jeg er skjønte jeg ikke med en gang hva det var. Sporene ble tettere og det var mye lort overalt. Plutselig ser jeg en lydløs sort skygge bevege seg nedi skogen. Merkelig! Vi rusler litt videre, jeg først og Pål rett bak, og med ett brak, som troll utav eske, flakser en gigantisk tiur som var fullstendig dekket av snø opp helt innved foten til Pål. Gjett om vi, og spesielt Pål, skvatt da!?
Ned igjen til leirplassen gikk det naturligvis 100x lettere og etter å ha fyrt opp siste vedrester gjenstod bare en kort transportetappe ut til bilen og hjem igjen.
Flott og litt annerledes tur!!! Og bra å holde en tradisjon i live.
Alle foto: Pål Berglund
Skog:
User comments