Mot Livarden fra Totland (29.12.2020)

Ny tur til Totland for å besøke resten av hyttene i området som er nevnt og tatt med i Hytter i Bergensernes Fjellverden II. Vi hadde snakket med og fått informasjon om hyttene av en fastboende på Totland, og fikk lov til å parkere på hans eiendom på Øvre Totland. Vi tok først en liten runde til de tre lokalitetene vest for Øvre Totland i nærheten av den vanlige stien mot Totlandsfjellet.
Fulgte en gårdsvei som snart går over til velbrukt sti opp mot ryggen der hovedstien mot Totlandsfjellet går. Vi gikk først til Speiderhytten, Totland, men fant ikke den beste ruten hit på turen inn. På tilbaketuren fulgte vi tydelig sti.

© Knut S. Andersen

Speiderhytten - Storvardslien - Reusch-hytten

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Speiderhytten, Totland er omtalt i Bergensernes Fjellverden II (BF II) s. 347 med bilde og billedtekst under betegnelsen Storvasslien. Hytten er privat og har vært i familiene Reusch Fayes eie hele tiden. Dagens eier Ole Faye har gitt gode, supplerende opplysninger i e-post av 27.12.2020:

"Så vidt jeg vet, ble hytten bygget i 1907 av mine oldeforeldre, Elisabeth og Detlef Christian Reusch, som bodde i Bergen by. Hytten fikk navnet «Storvardslien» etter den sørvestre toppen på Vestfjellet, der varden «Storvarden» fortsatt står. Som andre hytter på fjellet nær byen var dette en klassisk fritidshytte der man tilbragte ferier og fridager. Man tok toget til Nesttun eller Midttun og måtte ha skyss derfra. Hytten ble flittig brukt av familien og etter hvert deres barn og barnebarn helt opp til min tid.
Et av Elisabeth og Detlefs barn, Rezi Reusch Eide, var min mormor. Hun overtok hytten. Som gutt og ungdom lånte jeg hytten mye og hadde den som utgangspunkt for speiderturer. Jeg fikk hytten i gave av mormor og fortsatte å bruke den som speiderhytte, med troppen min 1. Fjøsanger. Etter hvert laget vi en formell avtale der 1. Fjøsanger leier hytten av meg mot at speidergruppen vedlikeholder den.
Det legendariske skirennet Fjøsnissiaden ble i mange år arrangert med Speiderhytten som utgangspunkt.
Hytten var nær ved å brenne ned under store skog- og lyngbrannen våren 2003. Vedlegger bilde av oppslaget i BA 23. april 2003!"
I følge disse opplysningene skal det korrekte navnet på hytten være Storvardslien. I følge lokal kilde kalles hytten også for Reusch-hytten.

Bergens Skilags hytte

© Carl Bjørn Olsen/Billedsamlingen Marcus UIB

© Knut S. Andersen

Hytten er omtalt i BF II side 345-8. Den 16 mål store tomten ble kjøpt i 1896 av Bergens Skilag (stiftet 1893) med tinglyst rett til 3 m bred kjørevei fra gården på Øvre Totland! Den flotte hytten var et svennestykke for Bergen Fagskole, og ble opprinnelig reist ved Lungegårdsvannet. Hytten ble så demontert, fraktet med tog til Nesttun og videre med hest og kjerre til Totland. Den sto ferdig senhøstes 1896 og ble innviet 23. januar 1897.
Hytten var tegnet av arkitekt Kielland, hadde opprinnelig 40 sengeplasser og lå helt sentralt til i forhold til ski-terrenget og hoppbakkene på Totland. Etter å ha vært i flittig bruk i mange år, avtok bruken etterhvert. I omtalen BF II heter det (1961) "Det er ingen som lenger er interessert i å reise til Totlandshytten om lørdagen for å gå på ski om søndagen. De fleste ungdommene vil heller være i byen og rocke om lørdagen ....". Hytten ble solgt til privat eier i 1963.
Også denne hytten var nær ved å stryke med under den store lyngrannen på Totland i 2003.

Mindehytten

© Knut S. Andersen

Mindehytten ble bygget av Minde Idrettslag (stiftet 1915). Mange av medlemmene på denne tiden hadde da benyttet Bergens Skilags hytte, og var kjent på Totland. Tomt ble kjøpt like ved overrenner for hoppbakken i Fjøsbakken og hytten var ferdig og ble innviet i 1919. Hytten ble utvidet med et tilbygg i 1928, og var en stor og velutstyrt hytte med 27 senger. Det var ikke tillatt for kvinner å overnatte i hytten. Disse måtte derfor søke nattelosji på gården til Totland! Under 2VK ble hytten rekvirert av tyskerne som så mange av de andre hyttene i området. Etter krigen ble hytten stadig mindre brukt, og til tross for en omfattende restaurering i 1965 ble den i 1978 solgt til familien Skadal som fortsatt står som eiere. På bilde fra 1987 i BF II side 362 er hytten fortsatt intakt, men siden har den forfalt gradvis og er nå falt nesten helt sammen.

Etter denne lille runden gikk vi tilbake til gårdsveien som fører inn mot øverste gården på Totland ved Steintræet/Ruken. Derfra fulgte vi sti og fotspor i tynt snølag gjennom vått og myrete terreng nordover til flaten omtrent midt mellom Totlandsfjellet og Ulvursfjellet. Det hadde etterhvert blitt gradvis mer snø i terrenget, og da vi var kommet opp på myrområdet nord for Gråsmoget 475 moh tiltok snødybden betraktelig. Her forsvant også fotsporene vi hadde fulgt. Målet vårt her oppe var Laksevåg Røde Kors Hjelpekorps' hytte som nå lå kun vel 400 m mot øst (luftlinje) og 100 hm fra oss. Under tvil valgte vi å fortsette mest mulig direkte mot målet. Dette ble en slitsom og tidkrevende affære. Ingen sti, bratt og litt ulendt terreng, og ikke minst økende mengder våt nysnø til godt over støvel-høyde før vi endelig var fremme ved målet. Det hadde muligens vært bedre om vi hadde fortsatt noe lenger nordover før vi rundet østover mot hytten. men dette hadde vært enda lengre å gå. Selve hytten virket ganske forfallen med utstyr stablet inn foran døren.

Laksevåg Røde Kors Hjelpekorps hytte

© Knut S. Andersen

Hytten er omtalt på side 368-9 i BF II. Laksevåg Røde Korps Hjelpekorps ble stiftet i 1948. Den opprinnelige hytten besto av en arbeidsbrakke på 2 x 6m som ble fraktet opp med helikopter og plassert på ferdig grunnmur i 1969. Hytten ble utvidet med 12 kvm i 1971, og det ble solgt buljong etc til turgåere på utfartsdager. Hytten virker nå ganske forfallen, og kan ikke være særlig mye brukt.

Vi hadde nå valget å følge egne spor tilbake eller å ta oss opp til den vanlige stien mot Livarden fra Totland. Alternativet å følge ryggen sørover fra hytten droppet vi fort, for her var det ingen spor i snøen. Opp mot varderekken på Ulvursfjellet kunne vi heldigvis følge gamle spor i snøen. Herlig å komme opp på den hardtråkkete snøstien mot Livarden!

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Lenger nede begynte det å bli isete forhold. Grusveien til Totland var og og isete hele veien. Nede på flaten tok vi en snarvei gjennom tunet på Riplegården og opp den bratte bakken som antagelig var hoppbakke (Fjøsbakken) i eldre dager.